fredag 28. desember 2012

På tampen av året

Når jeg nærmer meg slutten av et år er det slik at jeg gjør opp en liten statusrapport. Dette gjør det også litt lettere å finne ut hva en bør forbedre i året som kommer, og hva en ønskrer å videreføre.

Starten av året hadde ingen store svingninger, overraskelser eller triumfer slik jeg ser det. Livet gikk sin vante gang, og dagene gikk i grunnen i et. Denne våren hadde vi konfirmant. I planlegging og gjennomføring viste gutten at han er blitt utrolig voksen. Han fikk, mer og mindre frivillig, ta en del avgjørelser som hører hjemme i voksenverdenen. Om man tidvis ikke helt har visst hva en drev med som mor til denne førstefødte, ser det ut til at mye må ha lyktes likevel. Sønn Ultra går nå siste året på ungdomsskolen, og ser ut til å ta dette med stort alvor. Valgene han skal ta etter jul bestemmer mye i forhold til framtia.

Sommerferien var flott, tross dritvær i Nord - Norge. God tid til slekt og venner er aldri å forakte. Likevel får en alltid en følelse av at man "skulle fått gjort mer". Dette kan være utslag av to ting: 1) En skyver kjedelige og kostbare prosjekter fremfor seg, og håper at inspirasjonen skal komme sterkere tilbake i neste runde, eller 2) En tar seg for lite tid til å være der man er, når man er der. Den evige tanken om alt en kunne, skulle, burde gjort, og stresser med dette i stedet for å være tilstede i sitt eget liv. På dette punktet skulle jeg nesten ønske at jeg var hund. De har ingen opplevelse av hva de skal gjøre videre framover, og bærer, i liten grad, nag for fortiden.

I midten av august blir en igjen innhenta av hverdagen. Denne gangen i "ny og bedre innpakning". 12. juli startet prosjekt "SKRUMP". Jeg innså at badevekta kom til å lide en sikker død dersom jeg ikke gikk ned i vekt. Det er dessuten ikke en god ide å dø ung, og se ut som en julegris. Jeg har faktisk vært flink denne høsten, selv om treningsforsettene mine ikke har holdt året ut. Jeg kunne ta juleferie 17 kilo lettere enn jeg var 12. juli i år. I jula har jeg hatt "ferie", og har spist mye av det jeg ellers holder meg langt unne. 1. januar er det på igjen. Jeg skal sågar ha funnet ut hvordan pulsklokka jeg fikk i julegave fungerer, slik at jeg kan starte 2013 med en ny motivasjonsfaktor.

Denne høsten begynte jentungen i mellomtrinnet. Jeg får en følelse av at hun tar meg igjen. Snart kan hun stikke av med mammas sko. Hun har fått en nyvakt interesse for klær og "jenteting". Ellers er hun av typen en knapt ser i hverdagen, fordi hun er så opptatt med venner og aktiviteter. Takk Gud! Ingen ting er bedre.

Dette var også året jeg bikket 40. Tallet ser mye styggere ut enn det egentlig er. Jeg føler meg bedre enn på lenge, og er glad for å ha 40 års erfaring å møte hverdagen med.

Etter å ha fått jentungen hjem ble også jula komplett, og vi skal enda i noen dager trekke pusten før vi gyver løs på et nytt år. Til alle som har bidratt: Takk for det gamle året!






onsdag 26. desember 2012

Romjulsdrøm

Julen har nå satt seg, på alle vis. Jeg har klart å snu døgnet fullstendig. Dette var ikke vanskelig i det hele tatt, da jeg egentlig er et notorisk B - menneske. Dessuten er det ufattelig menge gamle, halvdårlige filmen en plutselig har tid til å se utover natta i romjula. Det er dessuten ufattelig deilig å våkne klokka sju om morran, og kunne snu rompa til vekkerklokka og vite at du kan stå opp akkurat når det måtte passe deg.

I julen har jeg lagt alle gode forsetter om kosthold på hylla. Dette tenker jeg nok vil vises på vekta. Har egentlig ikke dårlig samvittighet siden jeg har vært flink siden i juli. Første januar tar man seg i nakken igjen, og tramper i vei med alle de gamle og de nye nyttårsforsettene. I mellomtiden koser jeg meg med alt det jeg forbinder med jul. Det skal visst nok være sunt å kose seg og....

Nå har vi fått prøvd alle julegavene, og skal lørdag stå i bytte - kø med noe. Andre ting er i full bruk. Det var faktisk deilig å ha en støvsuger som man ikke trenger å sikte på støvet med, for å få fanget det. Den var til og med så kraftig at utblåsingen av varm luft minnet om vindkanonene i 80 - og 90 - tallets musikkvideoer. midt i blinken for syngende husmødre som slår av en trall for å få husarbeidet til å gå raskere. Gubben har fått beskjed om å ikke tilkalle noen fra psykiatrien dersom jeg bøyer meg over støvsugeren og synger "fängad av en stormvind".

Mellom slagene (eller slägerne) kan man reflektere litt over året som har gått, og tenke litt på veien videre mot et nytt år.

tirsdag 25. desember 2012

O, jul med din glede....

Da var julaften over for denne gang. Enda en gang kan man være glad for at man gjorde det lille ekstra, som viste seg å bli satt pris på av familien. All bannskapen som kom da du, tradisjonen tro, skulle pynte juletreet på lille - julaften, og lysene bestemte seg for ikke å virke!!! Jeg er heldigvis velsigna med fantastiske foreldre, som sto i kø, sammen med flere i samme ærend, for å få tak i julelys på julaftens formiddag.

Etter å endelig h a pynta treet, laga salater, og fått svoren sprø på ribba, var det på tide å pungtere et øyeblikk i nærmeste lenestol, og samle krefter til julegaveåpning. Dette er heldigvis blitt en noe mindre kaotisk foreteelse etter hvert. Tradisjonen tro er det alltid noen gaver en venter spesielt på. Hos oss er det gavene fra søstra mi og familien. Her vanker det alltid bilder av hele familien, fra sist ferie sammen, eller fra en familiebegivenhet. De setter minner i system for meg, og gjør at man kan gjenoppleve glade dager mange ganger.

I dag har sønn ultra prøvd ut jul årets julegavevarp, og har derfor knapt vært å se. Jentungen er enda ikke kommet fra sin far, så vi skal feire julaften sammen med henne i morgen. Dette til stor glede for oss alle! Vi voksne bruker mye tid på å gjøre minst mulig, og har mulighet til å hente oss inn etter en hektisk desembermåned. Har planer om å fortsette akkurat denne aktiviteten ei stund til, men må legge pinnekjøttet i bløtt først....

Ei riktig god jul, til alle der ute som måtte stikke innom bloggen min.

fredag 21. desember 2012

Verdens undergang

I dag var verdens undergang bebudet. Rett nok har man gjort dette stuntet mange ganger før, men i dag skulle det virkelig skje. 11 minutter over 12 satt jeg i høyspenn, og venta på om jeg kanskje kunne sleppe å vaske kjøleskapet. Man trenger da ikke rent kjøleskap dersom verden skal gå under, må vite! Jeg måtte nok krype til korset. Med rent kjøleskap og masse godt pålegg til jul kunne jeg haste videre i forberedelsene.

Kanhende er alle forberedelsene til ingen nytte. Adventskalenderen til ungene slutter den 24. desember. Da kan vi kanskje forvente oss en ny "verdens undergang"..... Og så jeg som akkurat har pakka den siste julegaven, og gjort klart til storvask og sceneskift hjemme. Til og med "sønn ultra" har vaska bula si (undrenes tid er ikke forbi). Det hjelper å holde seg inne med nissemor i disse dager, skjønner du.

Jeg var på matvarehandel i dag. Det var ikke mange som trodde på verdens undergang der heller, men jeg har hørt at bibelen sier noe om sju magre år. Jeg tror alle forberedte seg på disse magre årene akkurat i dag. Enten det, eller så skulle de mette 5000, kanskje? Fruer i adrenalinrush, svette gubber og masete unger i skjønn forening. Jeg begynte å lure på om det var noe galt med meg, som hadde bare ei handlevogn med kul på. Flere hadde ordna seg vogntog og bærehjelp. Kanhende må jeg ut og handle i morra også, sånn i tilfelle det kommer en storm â la Berit i romjula......

Uansett om man stresser og kjaser litt til jul, er det deilig å ha bare det å tenke på. Jeg hadde ikke alarmen på 06.15 i morres, og kunne sitte i ro og mak å planlegge dagens vanvidd. Det er nå på tide og legge seg på lading før en ny dag med førjuls - galskap i morra.




torsdag 20. desember 2012

Ferieblogg

Da var det ei stund siden jeg har yttret mine meninger  her inne. Årsaken er ikke annet enn at hverdagen innhenta meg, og tiden, rett og slett, ikke strakk til. Nå har jeg tatt juleferie, så tentamenene som ikke er ferdigretta til nå, får ligge til over nyttår.

Desember har vært mer hektisk i år enn tidligere. Jeg er likevel hellig overbevist om at Vårerre feirer sin 2012 bursdag på tross av uvaska tak og vegger. Tror jeg skal rekke å lage julestemning før den 24. uansett. Gleder meg til å senke skuldrene ei stund, og bare være...... Hanhende må jeg nappe dem ned fra "oppunder ørene" der de ser ut til å ha festa seg. Først "skal jeg bare" bake litt til, og vaske hus, handle inn, huske alle jeg ikke må glemme, ta opp ribba. Har jeg glemt noe nå? Rent bortsett fra vaskinga, og pengeboka mi (som har kloemerker på seg), er de fleste juleforberedelsene koselige. Kringlene, som ligger på benken, har parfymert kjøkkenet, og jeg kan formelig lukte kaloriene. Satser på at de som skal spise dem, kjenner litt av omsorgen som er lagt i dem.

Nissen får være nissen. Jul er fint, uansett om man tror på han eller ikke!
GOD JUL FOLKENS

mandag 1. oktober 2012

Tilgjengelighetens tveeggede sverd

De siste tiår har det vært en rivende, teknologisk utvikling. Historisk kan det vel nesten sidestilles den industrielle revolusjonen. Fra min første Commodore 64 i 1985 til guttungens tekniske vidunder er det nærmest et kvantesprang. Mens en på 90 tallet hadde "mobiltelefoner" som man kunne slå en mann i hjel med, har mange nå telefoner som kan brukes til nesten alt annet enn å åpne hermetikkbokser med.

Lærerhverdagen har beveget seg langt siden stensiler og leksebok, innføringer med håndskrift og penn, og fravær håndskrevet i protokoller. Nå har jeg tilgang til alt jeg har liggende på skolens server, hjemmefra. Jeg kan booke datamaskiner, og legge inn linker som elevene kan jobbe med på nett. Kjempepraktisk! Jeg slipper å dra på jobb hver gang jeg skal ha tak i noe, eller få utrettet noe. Med andre ord: Jeg hopper opp midt i beste Varg Veum - tid, for å booke PCer til undervisningen, før noen andre gjør det. Elevene skriver meldinger i det digitale arbeidsverktøyet vårt "Fronter" dersom de lurer på noe. De kan ikke lengre unskylde seg med at "hunden har spist opp arbeidsplanen min", fordi det er bare å ta en titt på nett. Selvfølgelig har læreren kontroll på at nettverket til eleven ikke var nede; hun har nemlig kommentert et bilde som en venn av en venn av en venn, har lagt ut på facebook.......

Det hender en har lyst til å lukke verden ute et øyeblikk. Jeg slår av PCen og mobiltelefonen, og låser døra hjemme. Når man da kommer "tilbake" til verden, har man tre sinte meldinger på mobilen, fordi man da ikke kan slå den av. Det kunne jo hende noen ville ha tak i en!!!!

Etter å ha sittet med jobb til klokka halv elleve, tillater jeg meg herved å slå av lyden på mobilen. Slår PCen helt av, og tusler til sengs. Tro hva jeg går glipp av de neste seks - sju timene???


torsdag 20. september 2012

Kaffe

Hva ville livet vært uten kaffe? Dette brunsorte avkoket fra steder langt denne forblåste kuldegropa vi bor i. For noen hundre år siden, et eksotisk pust fra steder man knapt hadde hørt om. I dag, en selvfølge, og en nødvendighet for mange. Den har berget mange morgener og ettermiddager for meg, samt gitt meg åpne, kulerunde øyne, på tider av døgnet der Ole Lukkeøyes drømmestøv for lengst skulle gjort sin virkning.

Spesielt på denne tiden av året er kaffe et must. All verdens kalde dusjer, og andre morgenritualer, hjelper ikke slik som kaffen kan. Det er utrolig hvor mange ekstra oppgaver en får retta, og hvor mange flere blogger en har overskudd til med ei kanne kaffe (eller to). Kaffe hjelper mot fråsne fingre, dårlige dager og gretne unger. Det vil si: Ungene oppleves som mindre gretne når du har fått den nødvendige dosen med kaffe.

Kaffe er sosialt: Hvem hadde vel funnet på et konsept som kafe', hadde det ikke vært for kaffen. Derfor kan man også, dersom man drar det litt langt, si at kaffe er et tiltak mot arbeidsledighet...... De fleste problemer blir litt mindre etter en kopp kaffe sammen med en god venn. Drikker du kaffe sammen med noen som kjeder deg, kan du gjøre hyppige do - besøk, under unskyldningen at kaffe er vanndrivende.

Kaffe passer perfekt til kaker. Det er utrolighvor mye kake du kan klare å spise, bare du demper den emmene søtsmaken med kaffe. Når du har spist for mye kake, og har lagt på deg, finnes det sågar slanke - kaffe......

Avslutter her med både skrivinga og kaffen - hvis ikke blir jeg liggende våken så lenge i kveld, at jeg må ha uante mengder kaffe i morgen ;-)!

onsdag 19. september 2012

Lærarenerrar

Ein lærar - lærararen - lærararar - lærarararane - lærarnerrar!

Det er ikke bare, bare å skulle lære elevene nynorsk grammatikk.... For det første er mange av dem ikke særlig motiverte. I tillegg kan det ikke være helt greit for de som fra før holder på med bokmål, engelsk, samt fransk eller spansk. Nynorsk oppleves for mange som spesielt komplisert, fordi det på mange måter er likt bokmål, på andre måter minner det om dialekten deres, og til sist har det sine egen, spesielle vendinger, både i uttrykk og grammatikk.

Det finnes mye god litteratur på nynorsk, samtidig som det finnes lite, tilgjengelig, informasjon. Det er vanskeligere å skrive en faktatekst på nynorsk, fordi du først må finne informasjon, som oftest er på bokmål, for så å sete han om til nynorsk. Dobbelt arbeid - dobbel læring? Derom strides de lærde.

Nå har jeg sittet og rettet hefter med nynorske substantiv. Tror elevene synes jeg er ei skikkelig kjærring. OBS! ord på -ing er unntak fra bøyningsregelen for hokjønn, og bøyes som hankjønn, MEN bare i flertall. Selv dronn-ing-a slipper ikke unna unntakene...... Etter tjue hefter er man rimelig surrete i hodet. Jeg er glad det er substantiv og ikke verb. Da tror jeg at jeg på dette tidspunktet er ferdig med å rette - retter - rattet - har rottet ferdig.

Neste veke er det fleire moglegheiter til å bli betre kjend med det norske sidemålet, men neppe i bloggen min.

lørdag 15. september 2012

Høst på snei

Høsten melder seg på så mange ulike måter. Bladene er blitt gule, og virvler, litt etter litt, rundt i den fuktige høstlufta. De første foreldremøtene er over og det første luse - brevet sendt ut. De kommer hyppigere og hyppere des yngre vår globetrottere blir - og hvem har vel ikke vært på reise i sommer. Tenker meg at det er mange som har hatt fantomkløe i hodebunnen bare med tanke på at en ikke bare kjenner lusa på gangen, men også i sengklærne.

Når mange mennesker samles på ett sted etter ferien kommer alle "sjukene". Adde deter edder kdinex for å putte dette deser, jeg har allerede hatt høstens første reksjuke. Effektivt om økkonomien er skrall, og en ønsker å leve på lavbudsjett et par dager (en får se det positive i det). Trøster meg foreløpig med at ingen andre i husholdet har fått spusjuka.

Et annet sikkert høsttegn er "gullrekka" på NRK, og alle "synge, danse, drite - seg - ut - showene" på de andre kanalene. Synes kreativiteten virker veeeldig oppbrukt. En tygger stadig drøv på gamle stjerner, og det er ikke mindre enn latterlig å se Jenny Jensen prøve seg som rocke - diva. Tross all kritikk sitter man der, helg etter helg, og ser på programmene man elsker å hate. Merkelig!

Høstens varer er på plass i kolonialen. Jeg er fryktelig glad i får i kål, men mengdene som presenteres i butikkdisken, får en til å lure på om ikke det neste slang - uttrykket kommer til å være BÆÆ! Mengdene tilsier at vi alle kan dempe strømregninga. Som vi alle vet, har kål en merkelig effekt på det biologiske systemet hos oss mennesker...... Husk: Vær obs på metanforgiftning!

PS! Dagens blogg er skrevet med riktig skrått blikk. Koser meg egentlig veldig, både med helg, og får i kål :-).





torsdag 6. september 2012

"Your home is where your heart is"

En eller annen vis person har en gang sagt, på engelsk, at : "Home is where your heart is." Jeg har mange ganger prøvd å forklare dette, både for meg selv og andre. Etter utsagn som: "Hvordan i all verden kan du trives der oppe i furuskogen, du som kommer fra kysten?" Eller: "Føler du ikke at skogen holder på å kvele deg?"

Jeg har aldri forstått disse som er så stedbundet. Selvfølgelig er jeg glad i havet, og det er knapt noe som er så vakkert som havet når det smyger seg langs båtripa en sommerkveld, eller når det buldrer og fråder midtvinters. Dette er likevel bare enkeltstående opplevelser. Dessuten er det ikke lengre enn en halv times kjøring, så kan jeg se så mye hav jeg bare orker, både sommerstid og midtvinters.

På den andre siden har jeg da annet å fylle dagene med enn å sitte å glo på en furulegg! Jeg skulle faktisk ønske jeg hadde litt mer tid til akkurat denne "furulegg-tittinga" innimellom. Kanskje jeg skal ta dette litt mer seriøst når jeg en gang blir pensjonist. Hverdagene er fulle av alle mulige, mer og mindre givende, aktiviteter. Så lenge man har barn, mann, venner, hobbyer og jobb, er det knapt så man får døgnet til å rekke ihop. Dersom noen har et par timer ekstra i døgnet å selge meg; ta gjerne kontakt!

Å høre hjemme kan være så mangt. Jeg vil si det er å være omringet av de du er glad i, uansett hvor det er. Det innebærer å ha en følelse av å komme hjem til sitt eget rot, og kunne være seg selv med de vaner og uvaner man har. Det er å ha en base, der man kan slappe av mellom slagene. Der en har en viss påvirkning på hva som skjer, og når det skjer.

Hjemme for meg er der jeg føler meg trygg, og der jeg kan hente energi. I dagens motoriserte samfunn er det da ingen problemer med å oppsøke, nyte, og lagre steder en synes er vakre. Kanhende blir jeg til og med rik en gang, og kan få meg et lite krypinn i ei fjære et eller annet sted. Pr. i dag er hjemmet mitt der hjertet mitt er, og sammen med de jeg setter aller mest pris på.




tirsdag 4. september 2012

Så hatten passer

I hverdagen min innehar jeg mange roller på en gang.

Jeg starter dagen som mor og kjæreste. Mine omgivelser er fullt klar over at "morgen - mor" og "morgen - kjæreste" ikke har de samme karaktertrekk, eller forventninger til omgivelsene som "ettermiddags - mor / - kjæreste". Denne versjonen er fortsatt like glad i mann og barn som den andre, men er mer var for lyd og mas.

Fra klokka 07.30 har jeg tatt lærerhatten på. Lærerhatten har mange av de samme trekkene som mammahatten, fordi man knytter bånd til, - og stadig vil det beste for elevene man omgås. Lærerrollen er også vidspent. En skal kunne forklare på mange nivåer, og med mange "stemmer" uten å bli schitzofren. Det elevene ikke kan av ord må forklares med tegnspråk og dramatisering. Med andre ord er man litt skuespiller, i tillegg til tolk. For elever som ikke har det så greit, skal man være tålmodig og forståelsesfull. Dette er med andre ord ikke bare, bare å fylle lærerrollen.

I det man trer inn skoledøra skal man også ha på kollegahatten. Her kan man få brynet fagmennesket i seg, men kan argumentere i søkk og kav for egne standpunkt, av og til få gehør, og av og til føle det som om man "er det eneste mennesket i verden som har forstått noe som helst". Man kan også suge til seg ny kunnskap fra dyktige kolleger, og få tips som gjør at man plutselig får nye briller på ting man trodde man forsto.....

På ettermiddagen blir det enda flere hatter som skal på: I tillegg til mamma -, kjæreste-, lærer (som tar jobben med seg hjem)-, tae kwon do mamma -, og "surrogatmamma for besøkende" - hatten, har jeg også en ex - hjelm. Trenger den jammen til tider.

Nå er det kveld. Jeg har tatt av alle ovenfornevnte hatter, samt datter -, søster - og venninnehatten og tatt på "Karina kobler seg ut av verden" - hatten. Her er det også lov med grønn ansiktsmaske, varm te, internett - surfing, og skrå blikk på verden.

Med så mange roller er det ikke rart man går i surr iblandt, og til tider blir hodet tungt av å bære mange hatter på en gang. Da hender det man blir frustrert og gir noen inn så hatten passer.....





lørdag 1. september 2012

Redd menig Sørfjordnes!

Da har jeg vært på årets team - building på jobben min. I år gikk man for en lavbudsjett - variant. Det vil si: vi droppa Cominor. Etter arbeidstid, da elevene var sendt hjem barka det løs. Ut fra at kun et fåtall av personalet (les 2 stk.) hadde det i forkant versert mange luftige forslag om hva som skulle foregå i år. Et av de heiteste tipsene gikk på at vi skulle padle kano på Målselva, da det sto på pakkelista at vi måtte ha med tørr truse, andre klær som tålte vann, og som man ikke var redd for.

På apostlenes hester vandret vi ned til nærmeste militærleir, og ble vel tatt imot av noen unge jyplinger med fjeset fullt av kamo - stift. Vi skulle utfordres til samarbeid rundt forsvarets hinderløype. To lag skulle konkurere mot hverandre, og samarbeid var cluet. Stakkars kolleger!

Så begynte det å regne!!!! Ikke bare litt regn, men skikkelig sommerregn. De fleste innså da at man bare skulle glemme å berge maskara og hårsveis. Etter å ha klart de første hindrene fint, hadde jeg bevist for meg selv at jeg kunne både klatre i bildekk, og fire meg ned jernrør. Lav åling i gjørma må være bra for tennene. Sanda/gjørma du får i kjeften polerer vekk plakk fra siste måltid, og etterlater munnen ............ full av gjørme.

En av mine kjære kollegaer kan muligens komme i klammeri med kona, fordi han mest sammsynlig har mønsteret fra mine joggesko trykket i blått på låret sitt. Galant som han er kunne jeg tråkke på han for å komme over høye forseringer, og dem var det mange av. Han må ha reine jentetråkket på dette låret. Dersom samhold var kluet, hadde jeg et flott lag! Det er ikke bare å dra med seg gjennom løypa slike som meg. Med med en nyvunnet mestringsfølelse kunne jeg tømme joggeskoene mine for gjørme, og delta på festen. Det er noe helt annet å bli kjent med sine kolleger når de er ute av det vante miljøet. Man oppdager helt andre sider ved folk.

I dag har jeg pleiet mine mange - og -førti blåflekker, og vaska klær som var inngrodd i gjørme. Det værste av alt: Jeg ville gjort det igjen :-)!

torsdag 30. august 2012

Tidsklemma

Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Dagene ser bare ut til å bli mer og mer hektisk utover høsten. Alle har kommet i gang med sine aktiviteter, og all verdens foreldremøter står i kø. Når det alltid skal skje en rekke ting på ettermiddagen gjør vi som i de finere familier: Vi spiser middag et sted mellom 20.00 og 21.30. Dersom vi skulle spist tidligere ville alltid en eller annen blitt fri for mat, eller blitt for "stinn" til å dra på trening etterpå. For ikke å snakke om at kokken er en forutsetning for at det skal bli varme måltider her i huset - Det vil med andre ord si MEG!

Mellom slagene skal det gjøres lekser. Jeg er forresten veldig flink til å pugge gloser, og lage hvit saus samtidig. Hoderegning og brødbakst går også fint. Ja til og med engelsk, naturfag og RLE går supert til grønnsakskutting. Jeg har alle fingrene i behold enda. Jentungen ser ut til å kose seg med denne typen leksehjelp. Da kan hun knekke eggene for meg mellom delestykkene, og holder dermed ut lengre. Det eneste en må passe på er at det ikke blir for sein. Det er nemlig utrolig hvor morsom den engelske leseleksa kan bli når klokka nærmer seg ni! Vår Herre og hans disipler skulle bare visst hvordan vi lo av dem.

Når kvelden kommer, og en kanskje er ferdig med forberedelsene til neste dags undervisning, kan en pungtere i en stol, og se på et eller anna hjernedødt på TV. Heldigvis hender det at min kjære lapper pungteringen, og har gjort det lille ekstra for deg. Noen ganger er du ikke engang klar over at det var akkurat det du trengte. En kan bli forbløffet over hva de rundt deg egentlig vet om deg.

En er egentlig veldig priviligert som har unger som er aktive og har venner. At en har muligheten til å gjøre noe på fritida selv, og at vi alle er glade for hverandre når vi møtes og spiser fisefin "fortgjort - middag" klokka 21.00




torsdag 23. august 2012

Ut av hvilemodus

Da er planleggingsdagene over, og elevene er tilbake! Ritualet første skoledag er like spesielt hvert år. Lærerne står ansikt til ansikt med elevene, og vi blir målt og veid fra topp til tå. Lurer av og til hva de tenker der de står. Hvilke forventninger har de? Uansett er det bare å håpe at vi i alle fall klarer å innfri noen av forventningene. Dersom man skulle innfri alle elevenes forventninger måtte en mest sannsynlig kunne splitte personligheten sin i tohundreognoeneogfemti på komando. I mitt tilfelle tror jeg dette ville blitt noe rotete, så jeg tror jeg lar det være.

Igjen har jeg stukket hodet ned i læreplaner og bøker, og forsøkt å gjøre meg noen tanker om hvordan jeg best mulig kan gripe dette an. Det ligger mange timers hodebry bak hvert undervisningsopplegg, så her er det bare å brette opp armene, legge en bokperm mot hvert øre, og nesen midt i boka, og håpe at man får noen gode ide'er. Igjen skal man ligge med gullapper på nattbordet. Dersom man ikke har det, blir konsekvensen at man ikke får sove resten av den natta, i redsel for å glemme det geniale en nettopp har kommet på.

Det hender at det en har planlagt ser bedre ut på papiret, enn det er når det skal omsettes i praksis. Enda så mange års erfaring man har, og så godt gjennomtenkt opplegget var, hender det man står der med skjegget fullt av postkasser (eller noe slikt), og en må trå til med det en kan kalle "stunt - pedagogikk". Da jobber hjernen på spreng, og du gjør ditt ytterste for at elevene skal tro at dette er det du har planlagt. En må ha en alminnelig stor grad av kaostoleranse i dette yrket. Selv om du har forberedt en utrolig flott time der elevene skal gjøre oppgaver på data, og du har funnet en rekke kunnskapsfremmende linker der ute i syber space, er det ikke sikkert at skolens tråløse nettverk bryr seg om det! Du kjenner det koker rundt ørene, der du rolig og avbalansrert tar en backupplan ut av bukselomma, BHen eller andre egnede plasser. Du har atter en gang reddet situasjonen. Du er "Superwoman"! Heldigvis har "Superwoman" dårlig hukommelse, og gjentar øvelsen med jevne mellomrom, med vekslende hell. Men! Det er da slik at elevene også skal lære seg å bli tålmodige før de skal ut i verden. Ustabile nettverk er en fantastisk oppfinnelse i så måte.

I kveld skal vi alle gå til sengs mette av inntrykk og opplevelser etter første skoledag. Elevene skal i mange måneder få lov til å diskutere oss ved middagsbordet, og vekselvis fortelle hvor flotte, og hvor idiotiske vi er. Med andre ord: Verden er igjen slik den skal være etter sommerferien.






mandag 20. august 2012

Komplekser

Vi kan ha komplekser for så mangt. I ungdommen er det få som ikke har noe de ikke liker dersom de kikker seg i speilet. Etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg forsonet meg med at man ser ut som et kunstverk - En ekte Picasso!

Jeg har funnet ut at jeg er veldig moderne. Jeg sagger både her og der! Kanskje det blir litt værre når ikke sagging er så moderne lengre. Huden er ikke lengre så stram som den skulle vært, men Gud forby at jeg skulle finne på å bruke penger jeg ikke har på plastisk kirurgi. Jeg har ingen intensjon om å ha et ansikt som ser ut som om jeg går i en vindtunell til en hver tid. Grevinnearmene mine tror jeg også jeg skal la være - vinger kan være kjekt å ha en vakker dag. Dessuten høres det så fornemt ut med grevinnearmer: "Grevinne Karina". Hmmmm.....

Jeg kom til å tenke på det da jeg farga håret mitt i går: Jaja. Noe må man da gjøre for at man ikke skal avsløre sin egentlige identitet som heks. Alternativt kunne jeg nappet grå hår da de begynte å dukke opp lenge før jeg var 30, men da hadde jeg sett ut som King Kongs rollon før jeg var 35. Det er ikke like enkelt for oss kvinner å vare fjerne restene, slik menn gjør når vikene ser ut som fjorder.

For oss kvinner er det vanskelig å ikke ha komplekser når puppene ser ut som to vrengte bukselommer etter å ha ammet de søte små. Heldigvis finnes det mange vidunderlige BHer som hjelper deg med slikt. Da trenger du ikke bekymre deg før om kvelden når du tar av deg BHen og hepser både pupper og valker med deg til sengs. Det er ikke bra for selvtilliten å kle av seg på badet, og det er en grunn til at damer rundt 40 ikke lengre vil ha ei stor speildør på skyvedørsgarderoben sin.

Så, så, tenåringer. Gled dere: Kompleksene vokser med alderen uansett om Picasso ble genierklært!






søndag 19. august 2012

Fjols til fjells




Sommeren som aldri kom venta til det ble høst. I det fine været tenkte jeg i min visdom at det kanskje kunne være en ide' å kombinere frisk luft og sol med litt mosjen. Jeg iverksatte planen min: "Sønn ultra" skulle lures vekk fra PCen sin i kjelleren, gubben var ikke like tungbedt da han ble spurt, og beskjeden ble i går gitt: "Vi skal på tur!" Guttungen så tvilende på meg, som om han lurte på om jeg var riktig frisk. Vi snakker her om et kvinnemenneske som nærmest har allergi mot frisk luft, og ikke er kjent for å springe til fjells.

For å gjøre hele seansen mer lystbetont sto jeg opp og lagde omelett som turmat. Vi ordna med kaffe, og jeg rota i det hemmelige lagret mitt etter noe som kunne minne om tru - sjokolade. Guttungen var stadig tvilende. Gubben tenkte sikkert at han fikk smi mens liket var varmt, og motivere meg når jeg først hadde gått til dette skrittet.

Med friskt mot startet ferden opp mot toppen. Tempoet ble holdt nede av meg selvfølgelig, mens guttungen sprang som en hvalp i forvegen, og stoppet stadig for å se om jeg ikke kom etter snart. Formen er vel ikke den beste, og da vi nærmet oss toppen måtte jeg stadig stoppe for å sette tilbake hjertet som holdt på å hamre sin veg ut av brystet på meg. Jeg kom meg til topps uten varige men. I stedet for å tenke: "Den toppen skal jeg på en gang," når jeg kjører forbi Sollitind, kan jeg tenke:"Der har jeg vært!" Til tross for at jeg sikkert må krype på jobb i morra, kan jeg vite med meg selv at jeg klarte det. Det er ikke måte på hva jeg kan få til, med litt ekstra tid - og et par års motivasjon..... Kan til og med hende at jeg finner meg en annen topp jeg skal overvinne - forhåpentligvis ikke så alt for langt fram i tid.

For i dag kan jeg i alle fall sette meg ned med beina høyt, klappe meg selv på skuldra, og tenke: "Ædda, bædda. Det hadde dere ikke sett for dere!"




onsdag 15. august 2012

Hvor ble tiden av?

Det er nok flere med meg som lurer på hvor tiden ble av? Hukommelsen skyller vekk perioder av livet mitt, og plutselig våkner man opp og har fått store unger. Det kan da ikke stemme at guttungen skal se ned på sin mor? eller at jentungen skal tjuvlåne mammas sko? Jada. Hun har lånt skoene mine før, men det var i hensikt av å kle seg ut. Den gangen kunne hun fått begge føttene i en og samme sko. Var ikke det sist sommer???? Nei - det var visst ikke det.

Du skjønner at tiden har tatt deg igjen når du sitter og hører på din sønns fornuftige resonnement over et forholdsvis alvorlig emne. Du blir forvirret når han slår i hjel det ene argumentet ditt etter det andre. Deretter blir du positivt overrasket, og klapper deg selv på skuldra, for han er jo DIN sønn! Du har bare glemt alle de gangene han skjerpet argumentene sine på deg, og tapte. Han har tydelig lagret og lært. Nå finter han deg ut fordi han vet hvilken vei du går - Utspekulert? Nei. Han har jo lært det en plass.

Jentungen har også plukket opp ett og annet fra deg. Både vaner og uvaner. Hvorfor i svarte kan ikke barn gjøre som du sier, ikke som du gjør??? OK! Det er ikke så vanskelig å takle et barns uvaner når de er lik dine egne. Det kunne absolutt vært værre. Du føler deg også gammel når du ser lenestolen holder på å knekke under dere der jentungen kommer krypende opp på fanget ditt som i gamle dager. NEI! Det kan umulig være jeg som er blitt så mye tyngre (jeg vet du tenkte det!!!).

Du forstår at du er gammel når ungene dine spør om hvordan ditt og datt var "da du var ung". Kanskje er det ikke så rart. Disse ungene kan ikke forestille seg en verden der man ikke hadde mobiltelefon, MP3, eller der vår Comandore 64 hadde mye mindre minne enn de aller fleste mobiltelefoner nå til dags. Utviklinga har vært enorm siden "jeg var ung", så jeg vurderer å gi opp å svare: "Jeg er da ung enda".

Selv om jeg ikke synes det er så mange år siden man gikk på ungdomssenteret, vandra rundt i lørvete dongeribukse, silkeskjorte, og så mange juggelsmykker rundt halsen at man knapt kunne gått oppreist for å se ut som Madonna. Hvem i all verden ønsker å se ut som Madonna i dag? Hun burde kanskje også skjønne at hun bør slutte å kle seg som hun gjorde for 25 år siden - da jeg var ung......

søndag 12. august 2012

Skumring

Da erklærer jeg kalenderperioden medio juni - medio august for over. I fjor kalte vi dette sommer, men den betegnelsen er vel knapt passende i år.

De første gule bladene er kommet til syne på den ene bjørka i hagen. Folk legger ut bilder av multebær, blåbær og sopp fra sine turer i skog og mark. Ute er det skjømt, og det begynner å bli på tide å finne fram sitt arsenal av stearinlys, og mindre sommerlig innepynt.

Er inne i siste ferieuke før møtet med nye elever. Et nytt skoleår er alltid forbundet med skrekkblandet fryd. Nye elever, nye koleger, timeplaner om faller på plasse en gang utpå høsten, og ny runde med skriving av planer for fag og for enkeltelever. Igjen skal man møte nye utfordringer, og få nye ting å å bryne seg på. Det er en del av utviklingen. Med ferie hele året tror jeg at hjernen min hadde visnet, og en hadde gått i ring og tenkt gamle tanker om igjen. Det er da ikke så aller verst å begynne på igjen.

De siste dagene skal man fortsatt være like vrangsøvd, og det er nærmest en tradisjon å tegne opp øynene med kajal de første dagene på jobb, i håp om at ingen ser at du egentlig sover. Det er tradisjon å ligge en halv meter over dyna og være livredd for å forsove seg første dag etter ferien, og det er tradisjon å bli glad over å se igjen gode koleger etter en lang ferie.

Ungene gleder seg til aktivitetene tar til igjen, og gruer seg til lekser og tidlige morgener. Det vil si: Alt er slik det skal være! Igjen skal vi glede oss til helga, og nyte en og annen feriedag innimellom. De er kjærkomne pusterom i en hektisk hverdag.

lørdag 11. august 2012

Jeg får ikke sove!

Denne uka har jeg gjort opp til flere mislykkede forsøk på å snu feriehuet mitt tilbake til jobbhue. Dette har innebært en rekke idiotiske ting som: Prøve å stå opp tidligere, legge seg tidligere, ha en eller annen form for agenda i løpet av dagen (og følge den), spise til normale tider og gjøre ting en gjerne ikke ønsker å gjøre på toppen av en hektisk skolestart!

Det har fungert dårlig både å legge seg tidligere og stå opp tidligere. Du har sikkert merka at når du legger deg, og egentlig ikke er spesielt trøtt, legger du merke til de mest idiotiske ting. Du merker den lille bompen (max 2 mm) som lages av en liten rynke i lakenet. Du kjenner at uansett hvordan du har dyna, er det akkurat litt for varmt, eller litt for kaldt. Til slutt ender du opp i ei merkelig stilling med litt av kroppen utenfor -, og litt innenfor dyna. Selvfølgelig er dette etter kort tid det motsatte av det du nå føler.

Etter en times tid ligger du og irriterer deg over sovelydene til din kjære. Ikke bare lydene - men det faktum at han sover i vei, og du ligger der og teller takplater og spikerhull. Sauene du har talt får ikke lengre plass på soverommet, og tramper i vei opp trappa. Helsikes sauer. De skal bli får i kål til middag i morra! Forbaska sauer!

Det klør! Den lille flekken som begynte å klø, flytter seg nå rundt på kroppen din. Til slutt klarer du ikke å holde følge med kløen, og det kjennes ut som du klør over hele deg. Den kan kanskje skyldes et aldri så lite adrenalinrush. Pulsen stiger litt for hver gang du kikker på klokka, og den er blitt 15 minutter mer enn den var for en evighet siden. Du får panikk med tanken på at du snart skal opp. Det vil si; du skal opp dersom du skal følge målsettingen din om å stå tidligere opp.......

På et eller annet tidspunkt sovner du likevel, og er fullstendig amøbe når mobilen din jamrer om at du må stå opp! SÆRLIG! tenker du. Slår av alarmen, samt lyden på mobilen, snur ræva til den, og sover videre.

Seansen gjentas neste kveld!

onsdag 8. august 2012

Når sommeren kommer....

Nå har vi venta på sommeren i sju lange og sju breie. Når den endelig kommer, er det bare å skynde seg å "bruke den!" Nå skal alt til pers som innebærer at det helst ikke må regne. Gressklipperen dras fram i ei faderlig fart. Kanskje en da kan få klippet plenen uten å ligge å grave løst det som har klistra seg fast inni klipperen. Malepensler, maling og whitesprit. Garasjeportene som har stått på trutning hele forsommeren skal endelig få et etterlengtet strøk maling, uten at malinga er halvblanda med vann.

Nå skynder de som enda har hagemøblene sin ute seg å be gjester. De må i det minste kunne si at hagemøblene har vært brukt mer enn en gang eller tre i år. De som ikke har drylt grillen avgårde i frustrasjon og forbannelse, kan sågar by gjestene sine på mat (med mindre den er halvt bortrusta der den sto).

Det blir travelt når sommeren kommer. Mens malinga tørker og gresset gror, skal man helst også gå seg en tur i det fine været, gjerne før gjestene kommer. En må også grave gjennom alle vinterklærne, som ble dratt fram igjen like fort som de var pakka vekk, for å komme til shortsene som du vet du så på begynnelsen av sommeren, mens man enda trodde det skulle bli godt vær.

Kan ikke sitte her lengre vet du - Må ut å få malt strøk nummer to før regnet kommer!

lørdag 4. august 2012

Å ta skjea i den andre handa

I Norge har man mange gode ordtak, og uttrykk til ettertanke. Det er ikke alle jeg forstår like godt. Det kan selvfølgelig være fordi jeg er født i feil generasjon, og ikke forstår opprinnelsen til ordtaket. Det andre alternativet, som jeg forøvrig ikke liker, er at jeg rett og slett er dum.

Begrepet "å ta skjea i den andre handa", har jeg forstått handler om å skjerpe seg, og rett og slett gjøre en innsats for å få fullført noe, eller forbedra innsatsen. Jeg synes ikke det henger helt på greip....

For det første er det lite du kan få utført med ei skje i handa, annet enn å spise da. For det andre ville selv dette være vanskelig for meg. Jeg er over hodet ikke koordinert dersom jeg må gjøre noe med den handa jeg ikke bruker til vanlig. Dette ville rett og slett bli "venstrehåndsarbeid", noe som forøvrig ikke er et positivt ladet begrep der jeg kommer fra..... Med andre ord: Jeg ville hatt større problemer med å treffe munnen med denne taktikken. Dette kunne raskt bli grisete. Dessuten kunne man fort ha tatt "munnen for full"...

Jeg har konkludert med at man får utretta mer med penn, hammer, kniv, eller anndre verktøy enn sleiv. Det er ikke engang mange matretter du kan spise med skje. Det begrenser seg for de fleste til grøt, gryterett og suppe. Jeg har i tillegg engang hørt at "man skal ikke koke suppe på slekta!" Da er det i grunnen lite en står igjen med......

torsdag 2. august 2012

OL

I disse dager sitter fryktelig mange klistra til TV - skjermen. Familier tørner sammen i heftige diskusjoner over hvilken idrettsgren som har første prioritet, og de som mot formodning ikke er interessert hverken i landhockey eller skyting på løpende villsvin kan bare glemme å bla innom en av de kanalene som ikke har betalt mange titalls millioner for å sende fra lekene. I andre familier sitter de spredt rundt i huset for å se på hver sin kanal på nett - TV. Forstå det den som kan!

Hva er det som får oppegående, åndsfriske mennesker til å rigge seg framfor TV'n med øl og potetgull for å se på at noen løper ræva av seg (ei ræv som forøvrig er godt sponsa av Visa, Nike eller andre giganter). Greit nok at de gjøre noe som få andre i verden kan gjøre etter dem, men, ærlig talt: Det er jo over fortere enn at du har rukket å spise to flak potetgull!

I disse tider blir andre nyheter uvesentlige. Det nevnes i ei bisetning at 30 mennesker er drept i Syria, eller at tusenvis er på flukt over grensene til nabolandene. De får klare seg uten verdens oppmerksomhet i noen uker. Det har sikkert ikke bedret seg der nede til OL er over. Da kan vi igjen bekymre oss om ting som skjer i den virkelige verden.

De fleste familier går nok tilbake til hverdagen etter at OL er over. Kanskje begynner de til og med å bry seg om hva som skjer rundt dem, og familien Hvermannsen kan samles rundt gullrekka på NRK, til tross for at det nok blir lite gull å høste for Norge i sommer - OL i London 2012.




onsdag 1. august 2012

August

Da har august gjort sitt inntog. Sommeren som aldri kom, er over og en har igjen gleden av stearinlys. For mange er høsten kun et tegn på at vinteren kommer, at en skal få god kondis av snømåking, at en igjen må grave fram bilen når man har vært på jobb. Når en knapt har begynt på jobb begynner enkelte å bake til jul! De er ferdig med 7, eller gjerne 10, sorter, og de har sørge for at ikke julebelysninga kortslutter kretsen i år også.

Jaja! For min del er vi ikke kommet lengre enn til august. Det kan fortsatt bli noen fine dager, og det blir mer levelig ute etter hvert som mygg og knott tar vinterferie. Om høsten går det jo etter hvert an å være ute, uten å se ut som om man har fått røde hunder etterpå, fordi mygga har hatt atter et festmåltid på din bekostning. Skal tro om det å gå tur i Nord Norge midsommers kan sidestilles med årelating???

Jeg har enda 2 uker igjen av ferien. Takk og pris for det! Likevel er det litt greit at ting på et tidspunkt kommer i gjenge. En skal igjen få dra seg ut av senga for å slepe skrotten inn i dusjen, i håp om å skremme den våken med de første strålene fra dusjen. En skal igjen bryne hjernen sin, som ikke har hatt mer trim enn krimromaner om Harry Hole. Godt man har noen planleggingsdager, slik at en kommer seg på kanal til elevene strømmer på.

Sett deg ned! Ta deg en solid kopp kaffe! Les ei god bok! Dull litt ekstra med ungene og din kjære. Det kommer fort nok en dag da du nærmest må planlegge og sette av tid til slikt mellom fotballkamper, treninger, møter og alle andre ting som du bare MÅ gjøre.

mandag 30. juli 2012

Sommer i "slow motion"

Er det en ting som er sikkert, så er det at sommer gjør meg lat. I begynelsen av ferien skal en bare sove litt lengreenn vanlig "fordi man fortjener det". Vips! så har man snudd døgnet. Man sliter med å komme seg opp før ti, og får aldri sove før to. Jaja! Dette er ikke det verste, kan man tenke. Man er, i sum, nesten våken like mange timer som tidligere.

Om sommeren skal man få gjort alt man ellers ikke får gjort i løpet av året. Jeg skulle beise trapp og terrasse, men det kan se ut til at jeg slipper det. Det er aldri opphold så lenge at en får vaska, tørka og beisa noe som helst. Da kan jeg heller sitte inne med føttene høyt. Ikke får du klippet plenen heller fordi det er for vått. Selv om du hadde en rekke skap du skulle fått systematisert, kan du jo ikke gjøre det i dag, fordi hodet ditt er innstilt på å klippe plen......

Alt går sakte om sommeren. Når du har funnet et prosjekt du vil ta tak i, kommer det overraskende sommergjester. Folk har jo så god tid til å besøke de man ikke ser ofte nok om vinteren når alle har timeplanen full av jobb og fritidsaktiviteter. Jaja - så ble det ikke noe av det heller.

Joda! Jeg har da fått gjort noe fornuftig i sommer også, men på langt nær alt man hadde ambisjoner om. Resten kan man alltids gjøre en annen dag......

                                                                                       google.com

torsdag 26. juli 2012

Ekstreme samlere?

Gud hjelpe meg vel hvor mye rart man har i skuffer og skap! Siden dritværet ikke ser ut til å ville gi seg her oppe i nord, gikk jeg løs på skapene på badet. Først ble alt bare skyfla ut, for deretter å få seg en real omgang med tua. Heldig vis hadde jeg vært forutseende og kjøpt rikelig med plastkurver i ulike størrelser. Da har man i alle fall en sjangs om at ikke alt havner i et bjor igjen med en gang.

Da jeg begynte å rydde tilbake fikk jeg full oversikt over hva jeg egentlig var eier av. Det er utrolig hvor mange "slumper" som blir igjen. Man husker i forbifarta at det var lite av et eller annet man hadde bruk for en gang, og rasker det med seg i forbifarta. Dette skjer med jevne mellomrom. Da ender man raskt opp med 3 åpnede tuber med hårfjerningskrem, håndkrem, neggellakkfjerner (har tydelig vis hatt mange intensjoner om å begynne å lakke negler). Selvfølgelig følger det et par glass forsteinet neggellakk til de gode intensjonene.

I kurven til jentungen var det et kaos som kunne fått en hver uvitende til å tro at vi bodde i et jordskjelvområde. Kliper, hårstrikk og hårbånd hadde krysset en utenkelig grense, og så ut til å ha paret seg på kryss av artstilhørighet. Selv guttungen hadde ting jeg er helt sikker på han ikke visste fantes i hans arsenal av deodoranter, hårvoks og dusjsåpe. Det skulle i alle fall ikke være sjangse for at han luktet svett om vi ble innestengt her uten tilgang til toalettartikler det neste halve året.

Medisinskapet fikk også gjennomgå! Det er fint å ha et basissett med de enkleste småskader man kunne pådra seg. Det viste seg faktisk at vi hadde enkeltmannspakker som hørte til i mange ulike tiår. Det samme med sårsalver, salver for stikk og pyrisept. Er det rart jeg har hatt en følelse av at vi har hatt dårlig plass?????

I dag har jeg kikket inn i badeskapene mine ofte. Jeg nyter synet av orden og system. Nå får vi ta fatt og få brukt opp alle slumpene. Nåde den som kjøper en ny toalettartikkel uten å spørre meg om vi har en fra før.....

mandag 23. juli 2012

Værsjuka

Vi nordmenn, spesielt vi som bor nord for Polarsirkelen ser ut til å være spesielt opptatt av været. Det er nærmest det første en snakker om når en møter kjentfolk. Vi klager og syter over at det har regnet og regnet, og noen vurderer å bygge sin egen lille ark i hagen; de mener det nå snart må ha regnet i 40 dager og 40 netter. Likevel er håpet der. Den samme naboen som skal bygge ark, gleder seg over de nye rottingmøblene som er kjøpt til hagen. Se det positive i regnværet folkens: Strømprisene synker, det blir usedvanlig frodig rundt omkring, Vi trenger ikke å bekymre oss for restriksjoner på bruken av vann. Hva mer er: Vi blir ikke solbrente, og dermed mindre utsatt for hudkreft. Det går fantastisk for chartertur - bransjen, og pollenalergikerene får den beste sommeren på lenge.

Meteorologer er nok for tiden den mest forhatte yrkesgruppa i landet for tiden - dersom man ikke tar med flygelederne da. Akkurat nå liker vi dem ikke fordi de melder dritvær, og det faktisk slår til. Ellers fordrar vi dem ikke fordi de til tross for seks års utdanning ikke klarer å stikke huet ut vinduet og registrere at de melder feil vær, for så å korrigere varselet. De er en utsatt rase. Men som vi vet. Det nytter ikke å skyte budbringeren, og dessverre er det lite vi får gjort når Vår Herre har bestemt seg.

Dersom man kunne slå opp på begrepet værsjuka i leksikon ville det nok stått noe i denne duren: Værsjuka rammer oftest mennesker mellom 13 og 100. Den er spesielt smittsom mellom juni og september når de fleste har ferie. Dårlig vær framprovoserer symtomer som tungsinn, irritabilitet, rastløshet og generell tretthet. Sykdommen smitter ofte via samtale med andre som er rammet av sykdommen. Den eneste kjente kuren er fint vær. Dersom en ikke har tålmodighet til å la symtomene gå over av seg selv, anbefales reise til sydligere strøk. For de som har brukt opp feriepengene sine anbefales moderate mengder alkohol, godt selskap og stor tålmodighet.

Det eneste som er sikkert er at vi ikke får gjort noe med gråværet, annet enn å håpe at det skal gå over. I mellomtiden er det bare å smøre seg med tålmodighet. Kanskje dette er tiden for å innføre tellekant i kleskapet?

søndag 22. juli 2012

Om å glede seg over de små ting...

Vi gleder oss gjerne over ting vi skal gjøre i framtia. Vi har venta på ferie. Noen har vært så heldig at de har venta på skattepengene. Barn venter på at de skal bli store, slik at de kan få bestemme mer. Når man er blitt voksen gjør man det man kan for å bekjempe tiden. Det er bra å ha slike langsiktige mål å glede seg til. Men noen ganger lar vi livet seile forbi oss, mens vi venter og skrur opp forventningene til noe stort. Det kan faktisk hende at du hadde regna feil, og skatteoppgjøret kom med et minustegn forran......

Jeg har ei venninne på facebook som stadig setter livet mitt i perspektiv. Hver dag forteller hun om ting hun er glad og takknemlig for. Hun setter ord ting jeg tenker akkurat der og da, når jeg opplever dem. Dessverre blir det ofte et flyktig minne. Dersom man daglig satte seg ned og tenkte over hva denne dagen har gitt deg av minner, opplevelser og kunnskap. Dersom man setter ord på det, og faktisk sier til seg selv: "Dette kan jeg være takknemlig for," tror jeg faktisk at man helt automatisk vil bli et mer positivt menneske. Jeg, og mange med meg, er raske til å klage over ting som ikke går som ønsket, men alt for sein til å si at "dette har vært bra i dag!"

Uttrykket, "count your blesseings", har mye for seg. Dette gjelder ikke bare i tider der man har det tøft. Tusen takk til facebook - vennen min som daglig minner meg om at jeg også har mye å være takknemlig for.



lørdag 21. juli 2012

Skillingsboller

Her kommer ei oppskrift som garantert blir nydelig!
50 g gjær (gjerne for søt gjærbakst)
150 g smeltet margarin
5 dl melk (helst helmelk)
1/2 ts salt
1 dl farin
1 - 2 ts kardemomme
Ca. 1 1/2 l hvetemel
Myk margarin, sukker og kanel etter smak

Smelt margarin og ha i melka. Kjøl dette ned til 37 grader. Rør ut gjæra om du bruker fersk gjær.
Bland alt det tørre og ha væska.
Elt godt, og tilsett litt mel til deigen "slepper" bollen. Hev i ca. 30 minutter.

 Del deigen i to og kjevle ut ca 1/2 cm tykke rektangulære leiver. Fordel myk margarin utover leiva, og strø over med sukker og kanel. Rull leiva sammen, og skjær opp passe skiver (ca 3 cm).
Legges på bakepapirkledd plate. Jeg pleier å klemme de litt ned for å få en fin fasong. Husk å gjem "snippen" inn under kanelsnurren. Ellers åpner den seg og blir tørr.

Etterhev i ca 30 minutter, og stek midt i ovnen på 250 grader i ca 10 minutter.

Vel bekomme!

fredag 20. juli 2012

Når jeg får tid.....

Når jeg får tid skal jeg dra mer på besøk, finne på flere ting sammen med ungene og min kjære, invitere gjester, lese flere gode bøker, drikke et godt glass rødvin. Jeg skal få orden i alle skapene mine, og ha tid til å rydde like mye som jeg roter.

Når får man egentlig tid? I grunnen får man tid hele tiden. Tiden går, men den kommer da også. Jeg er en av de som er opptatt av hva jeg får gjort. Jeg bekymrer meg alltid for hva jeg skal gjøre, og når jeg skal få tid til å gjøre det." Hvor mye tid tar det?" spør man ofte. Faktisk så blir jeg stressa og får rynker av å bekymre meg over de jeg skulle ha gjort i fortiden, og det jeg bare MÅ få gjort i framtiden.

Tenk om man av og til skapte noen øyeblikk der man faktisk bare tenkte på hva som skjer nå? Fordi jeg dessverre har for liten erfaring med akkurat dette, uttaler jeg meg på litt gyngende grunnlag. Jeg kan tenke meg at øyeblikkene forsterkes når man planter tanker og følelser i nåtiden. Hvordan kan man nyte øyeblikket når man tenker på alt man burde ha gjort, kunne fått gjort, eller det en skal gjøre. Slik mange av oss lever ender vi bare opp med dårlig samvittighet. Dette er ingen god følelse.

I ukeblader kan man lese gode råd om å sette av tid til den gode samtalen, sett av tid til sex, sett av tid til å ligge med beina høyt og digge deg selv. Hvordan i all verden kan den gode samtalen bli til mellom middagslaging klokka 16 og spinning klokka 18. Kanskje du kunne ta den mellom dusjen etter spinninga og dameklubben klokka 21. Jeg har nesten inntrykk av at vi fyller tida vår med så mange, mer og mindre, fornuftige plikter at vi i neste runde tar knekken på oss selv. På sommeren BURDE vi ta oss tid til å bare være i nået. I alle fall skal jeg det, mellom klesvasken og brødbaksten......

onsdag 18. juli 2012

Mitt idrettslige jeg

Jeg har medlemskap på treningssenter - tro det eller ei. Årsaken til at dette ble tegnet er at jeg har forstått at det ikke er sunnt å la seg selv råtne på rot. Med dette i bakhodet begynte jegå tenke på hvilke alternativer for fysisk utfoldelse som kunne passe for meg. All utenomdørs aktivitet ble eliminert i første runde. Jeg er nemlig ikke så innmari gla i frisk luft. I alle fall ikke på de breddegrader jeg bor. Dessuten liker jeg ikke regn, vind, mygg, kulde, fluer og så videre.... Treningssenter ble da tingen. Der kan du betale mange penger, men har i det minste et kort som sier at DU er medlem. Det betyr at DU har intensjoner om å bli sprek en eller annen gang. Det er tørt og varmt, mygg og fluefritt, og om du er interessert kan du delta på timer der noen er betalt for å piske den late ræva di rundt i en time.

I det siste har jeg vært flink til å benytte medlemskapet mitt. Da jeg kom hjem fra ferie var det bare å innse det. Jeg har knapt beveget på meg på flere måneder, og jeg er skyldig kondis, dersom det er mulig. Taktikken min er intervall - trening på tredemølla. Dette må se ganske kronisk ut for alle disse unge, spreke jyplingene som beundrer seg selv, og blondina på nabomølla mens de sammenligner bicepsen sin med treningskompisens. Det starter ganske bra. Jeg varmer opp i tre minutter med rask gange. Juhu! Formen er ikke så verst i dag. De tre neste minuttene går heller ikke så verst. Er over i joggemodus nå. Der jeg disser fremover mot et ukent mål tenker nok noen at "dette er for flaut. Hvorfor gjør hun dette blandt folk?" Akkurat dette har jeg bestemt meg for å gi blanke i. Mitt abonnement kostet akkurat like mye som abonnementet til "hva han nå heter". Kanskje til og med mer. Han har sikkert fått barnerabatt.Jeg fortsetter ufortrødent videre mot mitt ukjente mål.

Etter hvert begynner min elendige kondis å vise seg. Selv om jeg puster som en blåhval, fortsetter jeg. Jeg er nemlig ei seig dame - med eller uten dårlig kondis. Svetten siler, og gjennom tåkeheimen følger jeg nøye med på sekunder og kilometer på skjermen forran meg. Selv på slutten av mine 60 minutter, med tunga hengende så langt ned at den holder på å sette seg fast mellom bandet og selve mølla, gir jeg ikke opp. Ansiktet mitt er rødt som en tomat, og jeg er så våt av svette at jeg sikkert må vri meg selv før jeg kan sette meg inn i bilen. JEG HAR OVERLEVD!

Satser hardt på at det går litt lettere neste gang. Det er faktisk slike som meg som trenger treningssentre. Da får det være at de som er så godt trent fra før at de kommer dit for å beundre musklene på seg selv og sine likesinnede, synes at kjærringer som meg ser komiske ut når vi inntar tredemølla; så det så! Nå kan jeg sitte og nyte min gode samvittighet, og knapt tenke på gangsperra som sikkert kommer sigende i løpet av natta. Om to dager tenker jeg meg tilbake for å få "sprekisene" til å rødme på mine vegne, og sørge for at noen kan få seg en god latter.....

mandag 16. juli 2012

Godteallergi

Hvorfor er det slik at noen mennesker ser ut til å kunne spise alt de måtte ha lyst på, mens vi andre legger på oss bare ved å tenke på å spise en sjokolade? Jeg synes dette er blodig urettferdig. Sjokolade er noe med det beste jeg vet, men jeg er ganske sikker på at jeg er allergisk. Det har seg nemlig slik at den får kroppen min til å ese ut, og til  å "sagge" på de mest vannvittige plasser. Jeg har også skjønt at i det man nærmer seg 40 - åra blir denne allergien bare værre og værre, vekta bare slemmere og slemmere. I tillegg er det noen som sniker seg inn i skapet ditt og krymper klærne dine.

Naturen har også en mekanisme som slår inn når du har bestemt deg for å holde deg unna sjokolade. Det er først da du merker at sjokoladen har en egen stemme, og faktisk roper til deg fra butikkhyllene. Du kan også kjenne at det drypper fra munnvikene når barna dine koser seg med ei plate melkesjokolade. Ditt indre monster er i ferd med å komme ut, og du stopper deg selv akkurat i det du er i ferd med å rive sjokoladen ut av nevene til ungen. Du våkner på halvveien, og finner ut at det kanskje vil se lite sivilisert ut..... smiler anstrengt og går for å finne på noe annet å gjøre.

Når godtesuget VIRKELIG slår inn en gang i måneden spiller også hormonene deg et puss. Du kan ikke skylde på at du er gravid (i alle fall ikke jeg). Din kjære har lovet å hjelpe deg i din kamp mot sjokolade - develen, men oppdager fort hvem som kan bli den virkelige djevelen. Da er sannsynligheten stor for at du får ha huset for deg selv, fordi din kjære bare må sette i gang med et eller annet prosjekt. Dette er bare ting jeg har hørt om, og gjelder selvfølgelig ikke meg.

Da er det vel bare å ta treningsutstyret fatt, knipe igjen øyne og ører forbi sjokoladehylla, og håpe du ikke har skremt din kjære helt fra vettet, til neste gang en har lyst til å falle for fristelsen.......
Lykke til!



søndag 15. juli 2012

Når Vår Herreåpner alle sluser.

For to dager siden syntes jeg det var fantastisk at vi kunne få litt sommerregn. Du vet - den typen som treffer bakken så hardt at den spretter opp igjen og gjør underbuksa di våt, selv om du bruker paraply. Slikt sommerregn pleier å vare et par timer, og renser lufta skikkelig når sola titter frem. Denne gangen varte det fortryllende sommerregnet i to døgn - noe som har skapt mange problemer for mennesker her i bygda mi. Mange har mista avlinga, og mange er uten vei. Nede ved E6 så det ei stund ut som om de frådende vannmassene skulle gi oss århundrets TV bilder, og nappe med seg hele Målselvbrua. Det var jammen på hengende håret.

Jeg er av de som synes naturens voldsomme krefter er facinerende, og har mange ganger klaget på at "vi har ikke vær i Målselv". Vinden tar ikke på samme måten som den gjør på Senja, der jeg kommer fra. Sluddbygene pisker os ikke rundt på samme måten som på "yttersia". Det er langt mellom hvert sjåtak som flyttes over til naboen i vindkastene. Når man så får vær ser man kreftene på en helt annen måte enn man er vant til. Konsekvensene her blir langt større for mange. Et sjåtak kan alltid spikres på en dag eller to. Det er værre når Vår Herre vasker bort livsgrunlaget for mennesker, og isolerer folk. Mesta er ikke akkurat kjent for å være snar i vendinga, og pengesekken er vanskelig å åpne.

Kjære Vår Herre! Vi har visst vær i Målselv også! Jeg skal IKKE klage på kjedelige værmeldinger heretter. AMEN! Det var da ikke nødvendig å åpne alle sluser, vel? En kan jammen bli forbanna på at media ikke ser ut til å engasjere seg i noe av det som skjer nord for Sinsen - krysset, men dette var da å ta unødvendig hardt i for å få et brekk fra "agurknytt" i media.

torsdag 12. juli 2012

Lønningsdag

Skal tro hvor mange som egentlig har gledet seg til denne dagen. I alle fall gjelder nok det alle i offentlig sektor. Da skjønner du hva jeg mener: Lønningsdag! Denne korte lykken hver måned der lønna lander på konto. Dessverre er det vel ofte slik at lønna mi gjør en "touch and go" manøver, som flygerne kaller det. Den er så vidt nedom for så å raskt fly sin vei i det du har vært innom nettbanken. Om sommeren orker den ikke en gang å slå ut hjulene før den er borte igjen.

Vi får tviholde oss til idealistenes tankegang om at penger ikke er alt her i verden. det er mye man kan gjøre uten penger. Man kan gå en tur, plukke blomster, se på sommerfugler....... Flere forslag mottas med takk! Dessverre er det ikke langt man kommer seg uten penger. Forstå meg rett: Jeg vil IKKE tilbake til naturalhusholdning, og har grå fingre; så jeg kan ikke dyrke min egen potet i hagen.

Relativt sett har man ingen ting å klage over. En har selv påtatt seg en rekke utgifter, mer og mindre nødvendige. Man klarer seg alltid til neste lønn, og noe skal man da ha å klage over. Etter å ha vært andre steder, og når man følger med i media på hvordan andre har det, gjør det kanskje ikke noe at det blir "striskjorta og havrelefsa" innimellom, i en hverdag der det meste dreier seg om hva en skal anskaffe, eller hvilke opplevelser en kan kjøpe seg.

onsdag 11. juli 2012

Definitivt gammel!

I dag fikk jeg det svart på hvitt: Skrotten er ikke det den en gang var. Jeg var egentlig bare med min mor til opptikkeren da jeg fant ut, i min visdom, at det kanskje ikke var så dumt å ta en synstest selv. Det viste seg å bli en dyr erfaring, men sannsynligvis verd det. Det rare var at jeg var langsynt, så vidt det var, men hornhinnene mene var helt på bærtur.,,,,, Jaja - får endelig håpe det ikke har påvirket gangsynet?! I noens øyne kan det nok tenkes at man burde få sjekka det som er innenfor hodet. De om det :-).

Kanhende skjeve hornhinner hjelper meg til å se litt skrått på verden når ting går en litt imot, eller når man snubler over små irritasjonsmomenter, finurligheter eller hverdagslige små saker. I dag hadde jeg en følelse av at 40 - årskrisa slo mot meg med full kraft. Selvfølgelig var det ikke synet mitt som kunne være årsaken til hodepina mi. Neeeeida. Ser like godt som da jeg var tretten. I alle fall så lenge skiltene ikke skal lese så alt for fort på lang avstand, eller man er kommet til oppgave 5 av 10. Man bortforklarer det gjerne på et eller annet vis, og det er da ikke SÅ galt.

Så kom vi til utprøving av brilleinnfatninger. Det er utrolig hva man mener folk skal gå rundt med. I dag kan man få alt fra "husmorvindu" til briller som får deg til å se ut som den snerpete Pruseluskan i Pippi Langstrømpe. Man kan velge det fargerikt. Du kan faktisk bli arbeidsplassens Kalle Klovn. Briller kan virkelig spre glede. Jeg endte da opp med et par som ikke var så alt for prangende. Jeg har ikke så lyst til å rope så høyt at min personlige lille 40 - årskrisa har innhenta meg.

tirsdag 10. juli 2012

Kommunikasjon

Hei folkens. Da er jeg tilbake fra ferie. 14 dager uten PC, men nå er jeg her igjen. Man blir litt uttafor når PCen ikke har vært rørt på to hele uker. Lurer egentlig på hvordan mennesker fikk høre nytt i gamle dager. Det har egentlig vært fortryllende deilig å være lykkelig uvitende for en liten stund. Tro hvor mange ulykker, idiotiske politikerutsagn, kjendisgraviditeter og annet nytt som er blitt viktig i livene våre, man har gått glipp av!!!  Jeg har mistet telling på hvor mange ganger Ola og Kari Nordmann har kokt kaffe, for jeg har ikke vært på facebook heller.

I gamle dager fikk man nok bare høre den viktige sladderen. De orka neppe å løpe til nabobygda for å fortelle at de hadde hatt besøk av naboen. Dessuten måtte de som var mest slarvesjuk komme i en fantastisk fysisk form. På en annen side gjør jo facebook det overflødig å gå på besøk til naboen. En kan følge mitt og andres liv på nett. Dersom informasjonen er av den mer private art, er det bare en aldrig så liten MMS som skal til, da får en fortalt, og illustrert hendelsen på en og samme tid. Hendige greier, og så kan jo noen tjene penger på det samtidig.

Det måtte være fantastisk å være av de få som hadde telefon for 60 år siden. Det måtte jo nesten være som å ha facebook. Du kunne få alle nyhetene først, og faktisk være den som visste noe om naboen, før naboen selv visste det. Hendig?

Håper at du har sett at jeg ser skrått på alt og det meste. Jeg er selv en flittig bruker av facebook, og legger selv ut en del av det jeg foretar meg i løpet av en dag. Dessuten er det godt å vite hva 23 av mine nærmeste venner hadde til middag i dag....

søndag 24. juni 2012

Søstre

Søstre er en av Guds mest fantastiske oppfinnelse! Og en av de mest undelige! Jeg har selv ei søster som er sju år eldre enn meg, og selvfølgelig, verdens mest fantastiske. Sannsynlig ble jeg ansett som "den - der - elendige - drittungen - som - kom - og - tok - plassen - min". I praksis er vi nærmest vokst opp som to enebarn på gunn av aldersforskjellen.

Storesøstre er betydde definitivt bedre enn lillesøstre! Søstra mi hadde mørna modern i sju år før jeg entra tenårene. Det betydde i realiteten at hun hadde gått gjennom x antall runder med dørslamring, sinnastemmer, "komme inn mange timer for seint, OG kunne finne på ei unskyldning", kjæreste på overnatting / eller ikke. Jeg visste alt om synkroniserte mens - sykluser, og hadde lært meg når det var lurt å ligge lavt i terrenget, og hvor landet lå i forhold til kartet.....

Søstre er de som synes du er ei plage når du helst vil sitte mellom henne og kjæresten, men som vet akkurat hva hun skal si når du selv hadde kjærlighetssorg. Hun kan nemlig bekrefte at han var en dust, og at han uansett ikke fortjente deg. Hun er ALLTID der når du trenger noen å prate med, og er den av vennene dine som har kjent deg desidert lengst. Dette kan være både en fordel og en ulempe. Søstre kan nemlig være brutalt ærlige!

Søstre er alltid en fryd å være sammen med på ferie. De er akkurat passe avslappa, og vet hva som skal til for at også du og dine skal ha en flott ferie. Når det på toppen av det hele er slik at søstra di bor laaangt unna i det daglige, er det enda bedre å kunne få litt fritid sammen der man bare har ingen ting å tenke på, og kan oppsummere, filosofere og diskutere og ikke minst; le! sammen med.

lørdag 23. juni 2012

Mygg og søvn i midnattsol

I dag er sola på det høyeste, og mygga må virkelig ha "hatt seg" de siste dagene. Den er så intens at jeg tror den må ha både ADHD og torettes. Har knapt følt seg så omsvermet i hele mitt liv (beklager kjære...). I dag slipper de som skal ut å grille pølse slipper både boblejakke og polvotter. Nå har de fleste hatt så mange timer med sol at de har glemt snøkovet i slutten av mai. Rundt på de mange nes tennes bål med møbler, panel og annet man må betale i dyre dommer for å kvitte seg med på lovlig vis. I fare for kreosot, brom og kvikksølv er de fleste foreldre så omtenksomme at de tenner et lite pølsbål ved siden av det store bålet.

Selv har jeg i dag oppdaget at jeg har et kleskap fullt av "ingen ting å ha på meg". Med hodet inni og ræva utenfor klesskapet har jeg kavet rundt på leting etter lettere bekledning enn termodress og stillongs. Stillongsen var forøvrig deilig å ha på torsdag da trivelige sjeler på jobb hadde tatt initiativ til at kollegiet skule få prøve seg på lerdueskyting. Den kan være grei å ha en annen dag.... En dag skal jeg få tak i den onde feen som krymper klærne mine, og endrer på snitt og farger mens skapdøra er lukket.

Kanskje får jentungen sove i kveld, til tross for at det er midtsommernatt. Den er ikke hverken mørkere eller lysere enn andre sommernetter her i nord. Hun er litt for ung til å danse rundt i sommernatta, selv om hun insisterer på at: "Mamma eg e ikkje trøtt!" Hun har fått seg ny madrass i dag. Denne madrassen var, i følge selgeren, helt fantastisk, og han kunne nærmest garantere skjønnhetssøvnen til jenta. Slik som han skrøt må jammen jentungen bli smellvakker. Prisen var også vakker - i alle fall solid.... Om jentungen sover godt var prisen nok til å gi mor søvnløse netter.

Da skal vi forsøke å sova bort sumarnatta som prinsessa på erta, mens mygga og de andre rangler seg gjennom midtsommernatta.

fredag 22. juni 2012

Tanker ved skoleårets slutt

For hver sommerferie som starter skjer det et sceneskifte. Noen av de du har jobbet sammen med kommer ikke tilbake til høsten. Trist for oss som "mister" koleger man setter pris på. Selvfølgelig burde man skjerpe seg, og faktisk holde kontakten bedre i ettertid. Likevel er det ofte at slike vennskap renner ut i sanden etter hvert, og en møtes av og til på et og annet kurs. Dette er mennesker som har satt fotspor i sjela. De fleste av dem levner avtrykk av varsome fotavtrykk som man liker å ha med seg, og som har beriket hverdagen.

Til høsten møter man de en har hatt med seg over år, samt nye mennesker som skal spille videre på skolescenen. De bringer med seg andre kulturer fra andre arbeidsplasser, og sørger for at vi ikke går oss fast i gamle spor. Det er greit at det kommer inn mennesker, som i alle fall for en stund ser oss utenfra, og kan stille spørsmål med noe av det vi gjør. Selv om vi ikke har tenkt å forandre på alt, bevisstgjør det oss på det vi holder på med, ved at vi må repetere for oss selv hvorfor. Har man ikke en begrunnelse bør man vel i det minste spørre seg selv også og hva vi egentlig holder på med.

Elevene man har hatt har satt sine spor. Summen av de flotte timene, og den gode kontakten, og de dårlige timene der du har hatt mest lyst til å snu i døra, har gått ut i pluss med god margin! Det er også de mange smilene, de morsomme formuleringene og følelsen av at både elev og lærer har mestret, du tar med deg i bagen når du lukker skoledøra bak deg på tur hjem. Det er de som skal hjelpe deg til å lade batteriene slik at du kan starte på ny frisk til høsten.

En går på ferie med en spenning i kroppen angående hvilke fag man får til høsten, og med vissheten om at man også i år har betydd noe for noen. Man kan si hva man vil om lærere, men vi har faktisk lang ferie "FORDI VI FORTJENER DET!"

onsdag 20. juni 2012

Sommer i nord

Jeg har enda noen dager igjen på jobb, men for de fleste elever rundt om i det ganske land er det nå sommerferie. Hvordan kan man vite det?

I nord - Norge vet man at det er sommerferie når man kikker ut vinduet og det bøtter ned på utsiden. Gradestokken har krøpet godt under ti - tallet, og ungene snur døgnet. Du vet at det er sommerferie i det noen av elevene gjemmer karakterheftet i bunnen av sekken sin, mens andre hopper rundt, og ikke kan vente på å vise det hjemme. Et slikt karakterhefte bestemmer gjerne humøret i heimen i en dag eller to.

Det er sommer i nord når alle sydenturene for lengst er bestilt, og de som venter på skattepengerne sine, bare kan glemme å få seg en restplass fra et utreisested i nord. De som har vært tidlig ute teller dager, og okkuperer solariene rundt omkring for ikke se ut som en skoldet gris etter to dager i sola. De andre nøyer seg med å vrenge av seg t - skjorta, og vise frem den kulturmelkshvite kroppen sin dersom sola skulle dukke opp et stakket øyeblikk. Da slipper vi det vi måtte ha i hendene, springer ut og kikker apatisk opp mot det gule fremmedlegemet som viser seg på himmelen.

Sommer i nord er barn med røde prikker! Nei - det er ikke røde hunder, men de første 40 myggstikkene på en kropp som enda ikke har oppnådd årets imunitet mot djævelskapet. Her i nord er det ingen kvinner som kan si at de ikke føler seg omsvermet. Det er vare å ta en tur ut på terrassen.

Nå kan du kanskje tro at jeg er århundrets pesimist! Neida. Sommer i nord er også lange, late mogener og enda flere lyse netter. Du lærer deg etter hvert å innta såpass mye hvitløk at hverken mann eller mygg svermer rundt deg (alternativt kan du også gi mannen hvitløk). Alle regnfrie dager er ensbetydende med grillmat til middag, og vennene dine ser ut til å ha stått opp fra den lange vinterdvalen. Det er da godt med sommer i nord også!

Egg - og makaronisalat

Flere har etterlyst oppskrifta på denne. En sikker släger på alle koldtbord, eller til lørdagskosen.

Egg - og makaronisalat
6 egg, hardkokes og avkjøles
3 dl. tørr makaroni, kokes som anvist på pakken, og avjøles
1 purre finsnittes
1 agurk, kuttes i små terninger
1 boks bogskinke, kuttes i små terninger
1 liten boks ananas, kuttes i små terninger
1 boks maiskorn
1 pk lettrømme
1 pk majones
2 ts sitronpepper

Bland sammen majones, rømme og sitronpepper. Bland inn resten.Ekstra sitronpepper etter smak.
Vel bekomme!

tirsdag 19. juni 2012

Konfektkake, brunsukkerkake og toffytopps kake

Etter konfirmasjonen har jeg fått spørsmål om ulike kakeoppskrifter. Her kommer to av dem.


Konfektkake
Størrelsen er beregnet på ei firkanta form ca. 28cm x 35cm
Sett ovnen på over + undervarme 160 grader før du begynner.


Bunn:
560 g malte mandler
560 g melis
7 ss hvetemel
3 ts bakepulver
Bland disse ingrediensene sammen


9 eggehviter + noen dråper sitron eller eddik piskes til marengs
Vend marengsen forsiktig inn i det tørre
tilsett 5 sammenpiskede eggeplommer forsiktig i massen


Kle forma med bakepapir og smør de udekkede områdene.
Stekes nederst i ovnen i ca. 30 minutter


Trøffelkrem:
110 g melis
1,7 dl vann
5 eggeplommer
7 ss oboy'
340 g myk margarin


Kok opp vann og melis og la det småkoke på svak varme til det er seigt (ca 6 - 7 minutter).
Pisk eggeplommene godt sammen. Tilsett melismassen i en tynn stråle mens du pisker godt. Ha så i mykt smør/margarin i små posjoner og pisk kremen godt. Ha til slutt i Oboy'. Smør trøffelkremen på den avkjølte kaken.


Lokk:
1 kg marsipan kjevles til en firkant og legges som lokk over kaken
2 plater dronning kokesjokolade smeltes og avkjøles litt før den helles over kaken.
Dekorer oppå med det du måtte ønske.




Bentes brunsukkerkake:

6 eggehviter
1/2 kg brun farin
2 ts bakepulver

·     piskes stivt og brees utover en stekeplate dekket m/bakepapir

·     stekes på 125 grader i 1 1/2 time

·    avkjøles på rist og deles deretter i to halve (er litt seig...)

1 pk kremfløte piskes til krem

3 doble daim-sjokolader hakkes i småbiter. Halvparten blandes i kremen, resten skal være til "pynt"

·         ha kremen m/sjokoladebiter på den ene halvdelen av kaka. Legg den andre oppå

frukt/ bær etter ønske (jordbær, kiwi, druer el.) kuttes i biter og legges på toppen av kaka sammen med resten av sjokoladen



Toffytoppskake
4 eggehviter
200 g sukker
Piskes lenge

ca. 4 dl puffet ris blandes forsiktig inn

Smør blandinga ut over ei langpanne eller stekeplate
og stek i 60 minutter på 150 grader

Fyll:
4 eggeplommer
1 dl sukker
1 dl melk
Ingrediensene kokes opp under omrøring Avkjøl litt før sjokolade og margarin tilsettes

200 g margarin
8 ruter mørk kokesjokolade
Smeltes i vannbad

Rør sammen de to blandingene og avkjøl i kjøleskapet.

1 - 1 1/2 pk kremfløte piskes

Settes sammen slik:
1/2 bunn
Sjokoladefyll
Krem
1/2 bunn