torsdag 20. september 2012

Kaffe

Hva ville livet vært uten kaffe? Dette brunsorte avkoket fra steder langt denne forblåste kuldegropa vi bor i. For noen hundre år siden, et eksotisk pust fra steder man knapt hadde hørt om. I dag, en selvfølge, og en nødvendighet for mange. Den har berget mange morgener og ettermiddager for meg, samt gitt meg åpne, kulerunde øyne, på tider av døgnet der Ole Lukkeøyes drømmestøv for lengst skulle gjort sin virkning.

Spesielt på denne tiden av året er kaffe et must. All verdens kalde dusjer, og andre morgenritualer, hjelper ikke slik som kaffen kan. Det er utrolig hvor mange ekstra oppgaver en får retta, og hvor mange flere blogger en har overskudd til med ei kanne kaffe (eller to). Kaffe hjelper mot fråsne fingre, dårlige dager og gretne unger. Det vil si: Ungene oppleves som mindre gretne når du har fått den nødvendige dosen med kaffe.

Kaffe er sosialt: Hvem hadde vel funnet på et konsept som kafe', hadde det ikke vært for kaffen. Derfor kan man også, dersom man drar det litt langt, si at kaffe er et tiltak mot arbeidsledighet...... De fleste problemer blir litt mindre etter en kopp kaffe sammen med en god venn. Drikker du kaffe sammen med noen som kjeder deg, kan du gjøre hyppige do - besøk, under unskyldningen at kaffe er vanndrivende.

Kaffe passer perfekt til kaker. Det er utrolighvor mye kake du kan klare å spise, bare du demper den emmene søtsmaken med kaffe. Når du har spist for mye kake, og har lagt på deg, finnes det sågar slanke - kaffe......

Avslutter her med både skrivinga og kaffen - hvis ikke blir jeg liggende våken så lenge i kveld, at jeg må ha uante mengder kaffe i morgen ;-)!

onsdag 19. september 2012

Lærarenerrar

Ein lærar - lærararen - lærararar - lærarararane - lærarnerrar!

Det er ikke bare, bare å skulle lære elevene nynorsk grammatikk.... For det første er mange av dem ikke særlig motiverte. I tillegg kan det ikke være helt greit for de som fra før holder på med bokmål, engelsk, samt fransk eller spansk. Nynorsk oppleves for mange som spesielt komplisert, fordi det på mange måter er likt bokmål, på andre måter minner det om dialekten deres, og til sist har det sine egen, spesielle vendinger, både i uttrykk og grammatikk.

Det finnes mye god litteratur på nynorsk, samtidig som det finnes lite, tilgjengelig, informasjon. Det er vanskeligere å skrive en faktatekst på nynorsk, fordi du først må finne informasjon, som oftest er på bokmål, for så å sete han om til nynorsk. Dobbelt arbeid - dobbel læring? Derom strides de lærde.

Nå har jeg sittet og rettet hefter med nynorske substantiv. Tror elevene synes jeg er ei skikkelig kjærring. OBS! ord på -ing er unntak fra bøyningsregelen for hokjønn, og bøyes som hankjønn, MEN bare i flertall. Selv dronn-ing-a slipper ikke unna unntakene...... Etter tjue hefter er man rimelig surrete i hodet. Jeg er glad det er substantiv og ikke verb. Da tror jeg at jeg på dette tidspunktet er ferdig med å rette - retter - rattet - har rottet ferdig.

Neste veke er det fleire moglegheiter til å bli betre kjend med det norske sidemålet, men neppe i bloggen min.

lørdag 15. september 2012

Høst på snei

Høsten melder seg på så mange ulike måter. Bladene er blitt gule, og virvler, litt etter litt, rundt i den fuktige høstlufta. De første foreldremøtene er over og det første luse - brevet sendt ut. De kommer hyppigere og hyppere des yngre vår globetrottere blir - og hvem har vel ikke vært på reise i sommer. Tenker meg at det er mange som har hatt fantomkløe i hodebunnen bare med tanke på at en ikke bare kjenner lusa på gangen, men også i sengklærne.

Når mange mennesker samles på ett sted etter ferien kommer alle "sjukene". Adde deter edder kdinex for å putte dette deser, jeg har allerede hatt høstens første reksjuke. Effektivt om økkonomien er skrall, og en ønsker å leve på lavbudsjett et par dager (en får se det positive i det). Trøster meg foreløpig med at ingen andre i husholdet har fått spusjuka.

Et annet sikkert høsttegn er "gullrekka" på NRK, og alle "synge, danse, drite - seg - ut - showene" på de andre kanalene. Synes kreativiteten virker veeeldig oppbrukt. En tygger stadig drøv på gamle stjerner, og det er ikke mindre enn latterlig å se Jenny Jensen prøve seg som rocke - diva. Tross all kritikk sitter man der, helg etter helg, og ser på programmene man elsker å hate. Merkelig!

Høstens varer er på plass i kolonialen. Jeg er fryktelig glad i får i kål, men mengdene som presenteres i butikkdisken, får en til å lure på om ikke det neste slang - uttrykket kommer til å være BÆÆ! Mengdene tilsier at vi alle kan dempe strømregninga. Som vi alle vet, har kål en merkelig effekt på det biologiske systemet hos oss mennesker...... Husk: Vær obs på metanforgiftning!

PS! Dagens blogg er skrevet med riktig skrått blikk. Koser meg egentlig veldig, både med helg, og får i kål :-).





torsdag 6. september 2012

"Your home is where your heart is"

En eller annen vis person har en gang sagt, på engelsk, at : "Home is where your heart is." Jeg har mange ganger prøvd å forklare dette, både for meg selv og andre. Etter utsagn som: "Hvordan i all verden kan du trives der oppe i furuskogen, du som kommer fra kysten?" Eller: "Føler du ikke at skogen holder på å kvele deg?"

Jeg har aldri forstått disse som er så stedbundet. Selvfølgelig er jeg glad i havet, og det er knapt noe som er så vakkert som havet når det smyger seg langs båtripa en sommerkveld, eller når det buldrer og fråder midtvinters. Dette er likevel bare enkeltstående opplevelser. Dessuten er det ikke lengre enn en halv times kjøring, så kan jeg se så mye hav jeg bare orker, både sommerstid og midtvinters.

På den andre siden har jeg da annet å fylle dagene med enn å sitte å glo på en furulegg! Jeg skulle faktisk ønske jeg hadde litt mer tid til akkurat denne "furulegg-tittinga" innimellom. Kanskje jeg skal ta dette litt mer seriøst når jeg en gang blir pensjonist. Hverdagene er fulle av alle mulige, mer og mindre givende, aktiviteter. Så lenge man har barn, mann, venner, hobbyer og jobb, er det knapt så man får døgnet til å rekke ihop. Dersom noen har et par timer ekstra i døgnet å selge meg; ta gjerne kontakt!

Å høre hjemme kan være så mangt. Jeg vil si det er å være omringet av de du er glad i, uansett hvor det er. Det innebærer å ha en følelse av å komme hjem til sitt eget rot, og kunne være seg selv med de vaner og uvaner man har. Det er å ha en base, der man kan slappe av mellom slagene. Der en har en viss påvirkning på hva som skjer, og når det skjer.

Hjemme for meg er der jeg føler meg trygg, og der jeg kan hente energi. I dagens motoriserte samfunn er det da ingen problemer med å oppsøke, nyte, og lagre steder en synes er vakre. Kanhende blir jeg til og med rik en gang, og kan få meg et lite krypinn i ei fjære et eller annet sted. Pr. i dag er hjemmet mitt der hjertet mitt er, og sammen med de jeg setter aller mest pris på.




tirsdag 4. september 2012

Så hatten passer

I hverdagen min innehar jeg mange roller på en gang.

Jeg starter dagen som mor og kjæreste. Mine omgivelser er fullt klar over at "morgen - mor" og "morgen - kjæreste" ikke har de samme karaktertrekk, eller forventninger til omgivelsene som "ettermiddags - mor / - kjæreste". Denne versjonen er fortsatt like glad i mann og barn som den andre, men er mer var for lyd og mas.

Fra klokka 07.30 har jeg tatt lærerhatten på. Lærerhatten har mange av de samme trekkene som mammahatten, fordi man knytter bånd til, - og stadig vil det beste for elevene man omgås. Lærerrollen er også vidspent. En skal kunne forklare på mange nivåer, og med mange "stemmer" uten å bli schitzofren. Det elevene ikke kan av ord må forklares med tegnspråk og dramatisering. Med andre ord er man litt skuespiller, i tillegg til tolk. For elever som ikke har det så greit, skal man være tålmodig og forståelsesfull. Dette er med andre ord ikke bare, bare å fylle lærerrollen.

I det man trer inn skoledøra skal man også ha på kollegahatten. Her kan man få brynet fagmennesket i seg, men kan argumentere i søkk og kav for egne standpunkt, av og til få gehør, og av og til føle det som om man "er det eneste mennesket i verden som har forstått noe som helst". Man kan også suge til seg ny kunnskap fra dyktige kolleger, og få tips som gjør at man plutselig får nye briller på ting man trodde man forsto.....

På ettermiddagen blir det enda flere hatter som skal på: I tillegg til mamma -, kjæreste-, lærer (som tar jobben med seg hjem)-, tae kwon do mamma -, og "surrogatmamma for besøkende" - hatten, har jeg også en ex - hjelm. Trenger den jammen til tider.

Nå er det kveld. Jeg har tatt av alle ovenfornevnte hatter, samt datter -, søster - og venninnehatten og tatt på "Karina kobler seg ut av verden" - hatten. Her er det også lov med grønn ansiktsmaske, varm te, internett - surfing, og skrå blikk på verden.

Med så mange roller er det ikke rart man går i surr iblandt, og til tider blir hodet tungt av å bære mange hatter på en gang. Da hender det man blir frustrert og gir noen inn så hatten passer.....





lørdag 1. september 2012

Redd menig Sørfjordnes!

Da har jeg vært på årets team - building på jobben min. I år gikk man for en lavbudsjett - variant. Det vil si: vi droppa Cominor. Etter arbeidstid, da elevene var sendt hjem barka det løs. Ut fra at kun et fåtall av personalet (les 2 stk.) hadde det i forkant versert mange luftige forslag om hva som skulle foregå i år. Et av de heiteste tipsene gikk på at vi skulle padle kano på Målselva, da det sto på pakkelista at vi måtte ha med tørr truse, andre klær som tålte vann, og som man ikke var redd for.

På apostlenes hester vandret vi ned til nærmeste militærleir, og ble vel tatt imot av noen unge jyplinger med fjeset fullt av kamo - stift. Vi skulle utfordres til samarbeid rundt forsvarets hinderløype. To lag skulle konkurere mot hverandre, og samarbeid var cluet. Stakkars kolleger!

Så begynte det å regne!!!! Ikke bare litt regn, men skikkelig sommerregn. De fleste innså da at man bare skulle glemme å berge maskara og hårsveis. Etter å ha klart de første hindrene fint, hadde jeg bevist for meg selv at jeg kunne både klatre i bildekk, og fire meg ned jernrør. Lav åling i gjørma må være bra for tennene. Sanda/gjørma du får i kjeften polerer vekk plakk fra siste måltid, og etterlater munnen ............ full av gjørme.

En av mine kjære kollegaer kan muligens komme i klammeri med kona, fordi han mest sammsynlig har mønsteret fra mine joggesko trykket i blått på låret sitt. Galant som han er kunne jeg tråkke på han for å komme over høye forseringer, og dem var det mange av. Han må ha reine jentetråkket på dette låret. Dersom samhold var kluet, hadde jeg et flott lag! Det er ikke bare å dra med seg gjennom løypa slike som meg. Med med en nyvunnet mestringsfølelse kunne jeg tømme joggeskoene mine for gjørme, og delta på festen. Det er noe helt annet å bli kjent med sine kolleger når de er ute av det vante miljøet. Man oppdager helt andre sider ved folk.

I dag har jeg pleiet mine mange - og -førti blåflekker, og vaska klær som var inngrodd i gjørme. Det værste av alt: Jeg ville gjort det igjen :-)!