Når jeg får tid.....

Når jeg får tid skal jeg dra mer på besøk, finne på flere ting sammen med ungene og min kjære, invitere gjester, lese flere gode bøker, drikke et godt glass rødvin. Jeg skal få orden i alle skapene mine, og ha tid til å rydde like mye som jeg roter.

Når får man egentlig tid? I grunnen får man tid hele tiden. Tiden går, men den kommer da også. Jeg er en av de som er opptatt av hva jeg får gjort. Jeg bekymrer meg alltid for hva jeg skal gjøre, og når jeg skal få tid til å gjøre det." Hvor mye tid tar det?" spør man ofte. Faktisk så blir jeg stressa og får rynker av å bekymre meg over de jeg skulle ha gjort i fortiden, og det jeg bare MÅ få gjort i framtiden.

Tenk om man av og til skapte noen øyeblikk der man faktisk bare tenkte på hva som skjer nå? Fordi jeg dessverre har for liten erfaring med akkurat dette, uttaler jeg meg på litt gyngende grunnlag. Jeg kan tenke meg at øyeblikkene forsterkes når man planter tanker og følelser i nåtiden. Hvordan kan man nyte øyeblikket når man tenker på alt man burde ha gjort, kunne fått gjort, eller det en skal gjøre. Slik mange av oss lever ender vi bare opp med dårlig samvittighet. Dette er ingen god følelse.

I ukeblader kan man lese gode råd om å sette av tid til den gode samtalen, sett av tid til sex, sett av tid til å ligge med beina høyt og digge deg selv. Hvordan i all verden kan den gode samtalen bli til mellom middagslaging klokka 16 og spinning klokka 18. Kanskje du kunne ta den mellom dusjen etter spinninga og dameklubben klokka 21. Jeg har nesten inntrykk av at vi fyller tida vår med så mange, mer og mindre, fornuftige plikter at vi i neste runde tar knekken på oss selv. På sommeren BURDE vi ta oss tid til å bare være i nået. I alle fall skal jeg det, mellom klesvasken og brødbaksten......