På tampen av året

Når jeg nærmer meg slutten av et år er det slik at jeg gjør opp en liten statusrapport. Dette gjør det også litt lettere å finne ut hva en bør forbedre i året som kommer, og hva en ønskrer å videreføre.

Starten av året hadde ingen store svingninger, overraskelser eller triumfer slik jeg ser det. Livet gikk sin vante gang, og dagene gikk i grunnen i et. Denne våren hadde vi konfirmant. I planlegging og gjennomføring viste gutten at han er blitt utrolig voksen. Han fikk, mer og mindre frivillig, ta en del avgjørelser som hører hjemme i voksenverdenen. Om man tidvis ikke helt har visst hva en drev med som mor til denne førstefødte, ser det ut til at mye må ha lyktes likevel. Sønn Ultra går nå siste året på ungdomsskolen, og ser ut til å ta dette med stort alvor. Valgene han skal ta etter jul bestemmer mye i forhold til framtia.

Sommerferien var flott, tross dritvær i Nord - Norge. God tid til slekt og venner er aldri å forakte. Likevel får en alltid en følelse av at man "skulle fått gjort mer". Dette kan være utslag av to ting: 1) En skyver kjedelige og kostbare prosjekter fremfor seg, og håper at inspirasjonen skal komme sterkere tilbake i neste runde, eller 2) En tar seg for lite tid til å være der man er, når man er der. Den evige tanken om alt en kunne, skulle, burde gjort, og stresser med dette i stedet for å være tilstede i sitt eget liv. På dette punktet skulle jeg nesten ønske at jeg var hund. De har ingen opplevelse av hva de skal gjøre videre framover, og bærer, i liten grad, nag for fortiden.

I midten av august blir en igjen innhenta av hverdagen. Denne gangen i "ny og bedre innpakning". 12. juli startet prosjekt "SKRUMP". Jeg innså at badevekta kom til å lide en sikker død dersom jeg ikke gikk ned i vekt. Det er dessuten ikke en god ide å dø ung, og se ut som en julegris. Jeg har faktisk vært flink denne høsten, selv om treningsforsettene mine ikke har holdt året ut. Jeg kunne ta juleferie 17 kilo lettere enn jeg var 12. juli i år. I jula har jeg hatt "ferie", og har spist mye av det jeg ellers holder meg langt unne. 1. januar er det på igjen. Jeg skal sågar ha funnet ut hvordan pulsklokka jeg fikk i julegave fungerer, slik at jeg kan starte 2013 med en ny motivasjonsfaktor.

Denne høsten begynte jentungen i mellomtrinnet. Jeg får en følelse av at hun tar meg igjen. Snart kan hun stikke av med mammas sko. Hun har fått en nyvakt interesse for klær og "jenteting". Ellers er hun av typen en knapt ser i hverdagen, fordi hun er så opptatt med venner og aktiviteter. Takk Gud! Ingen ting er bedre.

Dette var også året jeg bikket 40. Tallet ser mye styggere ut enn det egentlig er. Jeg føler meg bedre enn på lenge, og er glad for å ha 40 års erfaring å møte hverdagen med.

Etter å ha fått jentungen hjem ble også jula komplett, og vi skal enda i noen dager trekke pusten før vi gyver løs på et nytt år. Til alle som har bidratt: Takk for det gamle året!

Romjulsdrøm

Julen har nå satt seg, på alle vis. Jeg har klart å snu døgnet fullstendig. Dette var ikke vanskelig i det hele tatt, da jeg egentlig er et notorisk B - menneske. Dessuten er det ufattelig menge gamle, halvdårlige filmen en plutselig har tid til å se utover natta i romjula. Det er dessuten ufattelig deilig å våkne klokka sju om morran, og kunne snu rompa til vekkerklokka og vite at du kan stå opp akkurat når det måtte passe deg.

I julen har jeg lagt alle gode forsetter om kosthold på hylla. Dette tenker jeg nok vil vises på vekta. Har egentlig ikke dårlig samvittighet siden jeg har vært flink siden i juli. Første januar tar man seg i nakken igjen, og tramper i vei med alle de gamle og de nye nyttårsforsettene. I mellomtiden koser jeg meg med alt det jeg forbinder med jul. Det skal visst nok være sunt å kose seg og....

Nå har vi fått prøvd alle julegavene, og skal lørdag stå i bytte - kø med noe. Andre ting er i full bruk. Det var faktisk deilig å ha en støvsuger som man ikke trenger å sikte på støvet med, for å få fanget det. Den var til og med så kraftig at utblåsingen av varm luft minnet om vindkanonene i 80 - og 90 - tallets musikkvideoer. midt i blinken for syngende husmødre som slår av en trall for å få husarbeidet til å gå raskere. Gubben har fått beskjed om å ikke tilkalle noen fra psykiatrien dersom jeg bøyer meg over støvsugeren og synger "fängad av en stormvind".

Mellom slagene (eller slägerne) kan man reflektere litt over året som har gått, og tenke litt på veien videre mot et nytt år.

O, jul med din glede....

Da var julaften over for denne gang. Enda en gang kan man være glad for at man gjorde det lille ekstra, som viste seg å bli satt pris på av familien. All bannskapen som kom da du, tradisjonen tro, skulle pynte juletreet på lille - julaften, og lysene bestemte seg for ikke å virke!!! Jeg er heldigvis velsigna med fantastiske foreldre, som sto i kø, sammen med flere i samme ærend, for å få tak i julelys på julaftens formiddag.

Etter å endelig h a pynta treet, laga salater, og fått svoren sprø på ribba, var det på tide å pungtere et øyeblikk i nærmeste lenestol, og samle krefter til julegaveåpning. Dette er heldigvis blitt en noe mindre kaotisk foreteelse etter hvert. Tradisjonen tro er det alltid noen gaver en venter spesielt på. Hos oss er det gavene fra søstra mi og familien. Her vanker det alltid bilder av hele familien, fra sist ferie sammen, eller fra en familiebegivenhet. De setter minner i system for meg, og gjør at man kan gjenoppleve glade dager mange ganger.

I dag har sønn ultra prøvd ut jul årets julegavevarp, og har derfor knapt vært å se. Jentungen er enda ikke kommet fra sin far, så vi skal feire julaften sammen med henne i morgen. Dette til stor glede for oss alle! Vi voksne bruker mye tid på å gjøre minst mulig, og har mulighet til å hente oss inn etter en hektisk desembermåned. Har planer om å fortsette akkurat denne aktiviteten ei stund til, men må legge pinnekjøttet i bløtt først....

Ei riktig god jul, til alle der ute som måtte stikke innom bloggen min.

Verdens undergang

I dag var verdens undergang bebudet. Rett nok har man gjort dette stuntet mange ganger før, men i dag skulle det virkelig skje. 11 minutter over 12 satt jeg i høyspenn, og venta på om jeg kanskje kunne sleppe å vaske kjøleskapet. Man trenger da ikke rent kjøleskap dersom verden skal gå under, må vite! Jeg måtte nok krype til korset. Med rent kjøleskap og masse godt pålegg til jul kunne jeg haste videre i forberedelsene.

Kanhende er alle forberedelsene til ingen nytte. Adventskalenderen til ungene slutter den 24. desember. Da kan vi kanskje forvente oss en ny "verdens undergang"..... Og så jeg som akkurat har pakka den siste julegaven, og gjort klart til storvask og sceneskift hjemme. Til og med "sønn ultra" har vaska bula si (undrenes tid er ikke forbi). Det hjelper å holde seg inne med nissemor i disse dager, skjønner du.

Jeg var på matvarehandel i dag. Det var ikke mange som trodde på verdens undergang der heller, men jeg har hørt at bibelen sier noe om sju magre år. Jeg tror alle forberedte seg på disse magre årene akkurat i dag. Enten det, eller så skulle de mette 5000, kanskje? Fruer i adrenalinrush, svette gubber og masete unger i skjønn forening. Jeg begynte å lure på om det var noe galt med meg, som hadde bare ei handlevogn med kul på. Flere hadde ordna seg vogntog og bærehjelp. Kanhende må jeg ut og handle i morra også, sånn i tilfelle det kommer en storm â la Berit i romjula......

Uansett om man stresser og kjaser litt til jul, er det deilig å ha bare det å tenke på. Jeg hadde ikke alarmen på 06.15 i morres, og kunne sitte i ro og mak å planlegge dagens vanvidd. Det er nå på tide og legge seg på lading før en ny dag med førjuls - galskap i morra.

Ferieblogg

Da var det ei stund siden jeg har yttret mine meninger  her inne. Årsaken er ikke annet enn at hverdagen innhenta meg, og tiden, rett og slett, ikke strakk til. Nå har jeg tatt juleferie, så tentamenene som ikke er ferdigretta til nå, får ligge til over nyttår.

Desember har vært mer hektisk i år enn tidligere. Jeg er likevel hellig overbevist om at Vårerre feirer sin 2012 bursdag på tross av uvaska tak og vegger. Tror jeg skal rekke å lage julestemning før den 24. uansett. Gleder meg til å senke skuldrene ei stund, og bare være...... Hanhende må jeg nappe dem ned fra "oppunder ørene" der de ser ut til å ha festa seg. Først "skal jeg bare" bake litt til, og vaske hus, handle inn, huske alle jeg ikke må glemme, ta opp ribba. Har jeg glemt noe nå? Rent bortsett fra vaskinga, og pengeboka mi (som har kloemerker på seg), er de fleste juleforberedelsene koselige. Kringlene, som ligger på benken, har parfymert kjøkkenet, og jeg kan formelig lukte kaloriene. Satser på at de som skal spise dem, kjenner litt av omsorgen som er lagt i dem.

Nissen får være nissen. Jul er fint, uansett om man tror på han eller ikke!
GOD JUL FOLKENS