Komplekser

Vi kan ha komplekser for så mangt. I ungdommen er det få som ikke har noe de ikke liker dersom de kikker seg i speilet. Etter hvert som jeg har blitt eldre har jeg forsonet meg med at man ser ut som et kunstverk - En ekte Picasso!

Jeg har funnet ut at jeg er veldig moderne. Jeg sagger både her og der! Kanskje det blir litt værre når ikke sagging er så moderne lengre. Huden er ikke lengre så stram som den skulle vært, men Gud forby at jeg skulle finne på å bruke penger jeg ikke har på plastisk kirurgi. Jeg har ingen intensjon om å ha et ansikt som ser ut som om jeg går i en vindtunell til en hver tid. Grevinnearmene mine tror jeg også jeg skal la være - vinger kan være kjekt å ha en vakker dag. Dessuten høres det så fornemt ut med grevinnearmer: "Grevinne Karina". Hmmmm.....

Jeg kom til å tenke på det da jeg farga håret mitt i går: Jaja. Noe må man da gjøre for at man ikke skal avsløre sin egentlige identitet som heks. Alternativt kunne jeg nappet grå hår da de begynte å dukke opp lenge før jeg var 30, men da hadde jeg sett ut som King Kongs rollon før jeg var 35. Det er ikke like enkelt for oss kvinner å vare fjerne restene, slik menn gjør når vikene ser ut som fjorder.

For oss kvinner er det vanskelig å ikke ha komplekser når puppene ser ut som to vrengte bukselommer etter å ha ammet de søte små. Heldigvis finnes det mange vidunderlige BHer som hjelper deg med slikt. Da trenger du ikke bekymre deg før om kvelden når du tar av deg BHen og hepser både pupper og valker med deg til sengs. Det er ikke bra for selvtilliten å kle av seg på badet, og det er en grunn til at damer rundt 40 ikke lengre vil ha ei stor speildør på skyvedørsgarderoben sin.

Så, så, tenåringer. Gled dere: Kompleksene vokser med alderen uansett om Picasso ble genierklært!