OL

I disse dager sitter fryktelig mange klistra til TV - skjermen. Familier tørner sammen i heftige diskusjoner over hvilken idrettsgren som har første prioritet, og de som mot formodning ikke er interessert hverken i landhockey eller skyting på løpende villsvin kan bare glemme å bla innom en av de kanalene som ikke har betalt mange titalls millioner for å sende fra lekene. I andre familier sitter de spredt rundt i huset for å se på hver sin kanal på nett - TV. Forstå det den som kan!

Hva er det som får oppegående, åndsfriske mennesker til å rigge seg framfor TV'n med øl og potetgull for å se på at noen løper ræva av seg (ei ræv som forøvrig er godt sponsa av Visa, Nike eller andre giganter). Greit nok at de gjøre noe som få andre i verden kan gjøre etter dem, men, ærlig talt: Det er jo over fortere enn at du har rukket å spise to flak potetgull!

I disse tider blir andre nyheter uvesentlige. Det nevnes i ei bisetning at 30 mennesker er drept i Syria, eller at tusenvis er på flukt over grensene til nabolandene. De får klare seg uten verdens oppmerksomhet i noen uker. Det har sikkert ikke bedret seg der nede til OL er over. Da kan vi igjen bekymre oss om ting som skjer i den virkelige verden.

De fleste familier går nok tilbake til hverdagen etter at OL er over. Kanskje begynner de til og med å bry seg om hva som skjer rundt dem, og familien Hvermannsen kan samles rundt gullrekka på NRK, til tross for at det nok blir lite gull å høste for Norge i sommer - OL i London 2012.