De første gule bladene er kommet til syne på den ene bjørka i hagen. Folk legger ut bilder av multebær, blåbær og sopp fra sine turer i skog og mark. Ute er det skjømt, og det begynner å bli på tide å finne fram sitt arsenal av stearinlys, og mindre sommerlig innepynt.
Er inne i siste ferieuke før møtet med nye elever. Et nytt skoleår er alltid forbundet med skrekkblandet fryd. Nye elever, nye koleger, timeplaner om faller på plasse en gang utpå høsten, og ny runde med skriving av planer for fag og for enkeltelever. Igjen skal man møte nye utfordringer, og få nye ting å å bryne seg på. Det er en del av utviklingen. Med ferie hele året tror jeg at hjernen min hadde visnet, og en hadde gått i ring og tenkt gamle tanker om igjen. Det er da ikke så aller verst å begynne på igjen.
De siste dagene skal man fortsatt være like vrangsøvd, og det er nærmest en tradisjon å tegne opp øynene med kajal de første dagene på jobb, i håp om at ingen ser at du egentlig sover. Det er tradisjon å ligge en halv meter over dyna og være livredd for å forsove seg første dag etter ferien, og det er tradisjon å bli glad over å se igjen gode koleger etter en lang ferie.
Ungene gleder seg til aktivitetene tar til igjen, og gruer seg til lekser og tidlige morgener. Det vil si: Alt er slik det skal være! Igjen skal vi glede oss til helga, og nyte en og annen feriedag innimellom. De er kjærkomne pusterom i en hektisk hverdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar