I Norge har man mange gode ordtak, og uttrykk til ettertanke. Det er ikke alle jeg forstår like godt. Det kan selvfølgelig være fordi jeg er født i feil generasjon, og ikke forstår opprinnelsen til ordtaket. Det andre alternativet, som jeg forøvrig ikke liker, er at jeg rett og slett er dum.
Begrepet "å ta skjea i den andre handa", har jeg forstått handler om å skjerpe seg, og rett og slett gjøre en innsats for å få fullført noe, eller forbedra innsatsen. Jeg synes ikke det henger helt på greip....
For det første er det lite du kan få utført med ei skje i handa, annet enn å spise da. For det andre ville selv dette være vanskelig for meg. Jeg er over hodet ikke koordinert dersom jeg må gjøre noe med den handa jeg ikke bruker til vanlig. Dette ville rett og slett bli "venstrehåndsarbeid", noe som forøvrig ikke er et positivt ladet begrep der jeg kommer fra..... Med andre ord: Jeg ville hatt større problemer med å treffe munnen med denne taktikken. Dette kunne raskt bli grisete. Dessuten kunne man fort ha tatt "munnen for full"...
Jeg har konkludert med at man får utretta mer med penn, hammer, kniv, eller anndre verktøy enn sleiv. Det er ikke engang mange matretter du kan spise med skje. Det begrenser seg for de fleste til grøt, gryterett og suppe. Jeg har i tillegg engang hørt at "man skal ikke koke suppe på slekta!" Da er det i grunnen lite en står igjen med......
Vesst du e blitt sliten i den handa du holder skeia i, sløves det arbeidet du gjør med den. Da må du bytte hand sånn at du kan utføre arbeidet med friskt mot ;)
SvarSlett