Ut av hvilemodus

Da er planleggingsdagene over, og elevene er tilbake! Ritualet første skoledag er like spesielt hvert år. Lærerne står ansikt til ansikt med elevene, og vi blir målt og veid fra topp til tå. Lurer av og til hva de tenker der de står. Hvilke forventninger har de? Uansett er det bare å håpe at vi i alle fall klarer å innfri noen av forventningene. Dersom man skulle innfri alle elevenes forventninger måtte en mest sannsynlig kunne splitte personligheten sin i tohundreognoeneogfemti på komando. I mitt tilfelle tror jeg dette ville blitt noe rotete, så jeg tror jeg lar det være.

Igjen har jeg stukket hodet ned i læreplaner og bøker, og forsøkt å gjøre meg noen tanker om hvordan jeg best mulig kan gripe dette an. Det ligger mange timers hodebry bak hvert undervisningsopplegg, så her er det bare å brette opp armene, legge en bokperm mot hvert øre, og nesen midt i boka, og håpe at man får noen gode ide'er. Igjen skal man ligge med gullapper på nattbordet. Dersom man ikke har det, blir konsekvensen at man ikke får sove resten av den natta, i redsel for å glemme det geniale en nettopp har kommet på.

Det hender at det en har planlagt ser bedre ut på papiret, enn det er når det skal omsettes i praksis. Enda så mange års erfaring man har, og så godt gjennomtenkt opplegget var, hender det man står der med skjegget fullt av postkasser (eller noe slikt), og en må trå til med det en kan kalle "stunt - pedagogikk". Da jobber hjernen på spreng, og du gjør ditt ytterste for at elevene skal tro at dette er det du har planlagt. En må ha en alminnelig stor grad av kaostoleranse i dette yrket. Selv om du har forberedt en utrolig flott time der elevene skal gjøre oppgaver på data, og du har funnet en rekke kunnskapsfremmende linker der ute i syber space, er det ikke sikkert at skolens tråløse nettverk bryr seg om det! Du kjenner det koker rundt ørene, der du rolig og avbalansrert tar en backupplan ut av bukselomma, BHen eller andre egnede plasser. Du har atter en gang reddet situasjonen. Du er "Superwoman"! Heldigvis har "Superwoman" dårlig hukommelse, og gjentar øvelsen med jevne mellomrom, med vekslende hell. Men! Det er da slik at elevene også skal lære seg å bli tålmodige før de skal ut i verden. Ustabile nettverk er en fantastisk oppfinnelse i så måte.

I kveld skal vi alle gå til sengs mette av inntrykk og opplevelser etter første skoledag. Elevene skal i mange måneder få lov til å diskutere oss ved middagsbordet, og vekselvis fortelle hvor flotte, og hvor idiotiske vi er. Med andre ord: Verden er igjen slik den skal være etter sommerferien.