Søstre

Søstre er en av Guds mest fantastiske oppfinnelse! Og en av de mest undelige! Jeg har selv ei søster som er sju år eldre enn meg, og selvfølgelig, verdens mest fantastiske. Sannsynlig ble jeg ansett som "den - der - elendige - drittungen - som - kom - og - tok - plassen - min". I praksis er vi nærmest vokst opp som to enebarn på gunn av aldersforskjellen.

Storesøstre er betydde definitivt bedre enn lillesøstre! Søstra mi hadde mørna modern i sju år før jeg entra tenårene. Det betydde i realiteten at hun hadde gått gjennom x antall runder med dørslamring, sinnastemmer, "komme inn mange timer for seint, OG kunne finne på ei unskyldning", kjæreste på overnatting / eller ikke. Jeg visste alt om synkroniserte mens - sykluser, og hadde lært meg når det var lurt å ligge lavt i terrenget, og hvor landet lå i forhold til kartet.....

Søstre er de som synes du er ei plage når du helst vil sitte mellom henne og kjæresten, men som vet akkurat hva hun skal si når du selv hadde kjærlighetssorg. Hun kan nemlig bekrefte at han var en dust, og at han uansett ikke fortjente deg. Hun er ALLTID der når du trenger noen å prate med, og er den av vennene dine som har kjent deg desidert lengst. Dette kan være både en fordel og en ulempe. Søstre kan nemlig være brutalt ærlige!

Søstre er alltid en fryd å være sammen med på ferie. De er akkurat passe avslappa, og vet hva som skal til for at også du og dine skal ha en flott ferie. Når det på toppen av det hele er slik at søstra di bor laaangt unna i det daglige, er det enda bedre å kunne få litt fritid sammen der man bare har ingen ting å tenke på, og kan oppsummere, filosofere og diskutere og ikke minst; le! sammen med.

Mygg og søvn i midnattsol

I dag er sola på det høyeste, og mygga må virkelig ha "hatt seg" de siste dagene. Den er så intens at jeg tror den må ha både ADHD og torettes. Har knapt følt seg så omsvermet i hele mitt liv (beklager kjære...). I dag slipper de som skal ut å grille pølse slipper både boblejakke og polvotter. Nå har de fleste hatt så mange timer med sol at de har glemt snøkovet i slutten av mai. Rundt på de mange nes tennes bål med møbler, panel og annet man må betale i dyre dommer for å kvitte seg med på lovlig vis. I fare for kreosot, brom og kvikksølv er de fleste foreldre så omtenksomme at de tenner et lite pølsbål ved siden av det store bålet.

Selv har jeg i dag oppdaget at jeg har et kleskap fullt av "ingen ting å ha på meg". Med hodet inni og ræva utenfor klesskapet har jeg kavet rundt på leting etter lettere bekledning enn termodress og stillongs. Stillongsen var forøvrig deilig å ha på torsdag da trivelige sjeler på jobb hadde tatt initiativ til at kollegiet skule få prøve seg på lerdueskyting. Den kan være grei å ha en annen dag.... En dag skal jeg få tak i den onde feen som krymper klærne mine, og endrer på snitt og farger mens skapdøra er lukket.

Kanskje får jentungen sove i kveld, til tross for at det er midtsommernatt. Den er ikke hverken mørkere eller lysere enn andre sommernetter her i nord. Hun er litt for ung til å danse rundt i sommernatta, selv om hun insisterer på at: "Mamma eg e ikkje trøtt!" Hun har fått seg ny madrass i dag. Denne madrassen var, i følge selgeren, helt fantastisk, og han kunne nærmest garantere skjønnhetssøvnen til jenta. Slik som han skrøt må jammen jentungen bli smellvakker. Prisen var også vakker - i alle fall solid.... Om jentungen sover godt var prisen nok til å gi mor søvnløse netter.

Da skal vi forsøke å sova bort sumarnatta som prinsessa på erta, mens mygga og de andre rangler seg gjennom midtsommernatta.

Tanker ved skoleårets slutt

For hver sommerferie som starter skjer det et sceneskifte. Noen av de du har jobbet sammen med kommer ikke tilbake til høsten. Trist for oss som "mister" koleger man setter pris på. Selvfølgelig burde man skjerpe seg, og faktisk holde kontakten bedre i ettertid. Likevel er det ofte at slike vennskap renner ut i sanden etter hvert, og en møtes av og til på et og annet kurs. Dette er mennesker som har satt fotspor i sjela. De fleste av dem levner avtrykk av varsome fotavtrykk som man liker å ha med seg, og som har beriket hverdagen.

Til høsten møter man de en har hatt med seg over år, samt nye mennesker som skal spille videre på skolescenen. De bringer med seg andre kulturer fra andre arbeidsplasser, og sørger for at vi ikke går oss fast i gamle spor. Det er greit at det kommer inn mennesker, som i alle fall for en stund ser oss utenfra, og kan stille spørsmål med noe av det vi gjør. Selv om vi ikke har tenkt å forandre på alt, bevisstgjør det oss på det vi holder på med, ved at vi må repetere for oss selv hvorfor. Har man ikke en begrunnelse bør man vel i det minste spørre seg selv også og hva vi egentlig holder på med.

Elevene man har hatt har satt sine spor. Summen av de flotte timene, og den gode kontakten, og de dårlige timene der du har hatt mest lyst til å snu i døra, har gått ut i pluss med god margin! Det er også de mange smilene, de morsomme formuleringene og følelsen av at både elev og lærer har mestret, du tar med deg i bagen når du lukker skoledøra bak deg på tur hjem. Det er de som skal hjelpe deg til å lade batteriene slik at du kan starte på ny frisk til høsten.

En går på ferie med en spenning i kroppen angående hvilke fag man får til høsten, og med vissheten om at man også i år har betydd noe for noen. Man kan si hva man vil om lærere, men vi har faktisk lang ferie "FORDI VI FORTJENER DET!"

Sommer i nord

Jeg har enda noen dager igjen på jobb, men for de fleste elever rundt om i det ganske land er det nå sommerferie. Hvordan kan man vite det?

I nord - Norge vet man at det er sommerferie når man kikker ut vinduet og det bøtter ned på utsiden. Gradestokken har krøpet godt under ti - tallet, og ungene snur døgnet. Du vet at det er sommerferie i det noen av elevene gjemmer karakterheftet i bunnen av sekken sin, mens andre hopper rundt, og ikke kan vente på å vise det hjemme. Et slikt karakterhefte bestemmer gjerne humøret i heimen i en dag eller to.

Det er sommer i nord når alle sydenturene for lengst er bestilt, og de som venter på skattepengerne sine, bare kan glemme å få seg en restplass fra et utreisested i nord. De som har vært tidlig ute teller dager, og okkuperer solariene rundt omkring for ikke se ut som en skoldet gris etter to dager i sola. De andre nøyer seg med å vrenge av seg t - skjorta, og vise frem den kulturmelkshvite kroppen sin dersom sola skulle dukke opp et stakket øyeblikk. Da slipper vi det vi måtte ha i hendene, springer ut og kikker apatisk opp mot det gule fremmedlegemet som viser seg på himmelen.

Sommer i nord er barn med røde prikker! Nei - det er ikke røde hunder, men de første 40 myggstikkene på en kropp som enda ikke har oppnådd årets imunitet mot djævelskapet. Her i nord er det ingen kvinner som kan si at de ikke føler seg omsvermet. Det er vare å ta en tur ut på terrassen.

Nå kan du kanskje tro at jeg er århundrets pesimist! Neida. Sommer i nord er også lange, late mogener og enda flere lyse netter. Du lærer deg etter hvert å innta såpass mye hvitløk at hverken mann eller mygg svermer rundt deg (alternativt kan du også gi mannen hvitløk). Alle regnfrie dager er ensbetydende med grillmat til middag, og vennene dine ser ut til å ha stått opp fra den lange vinterdvalen. Det er da godt med sommer i nord også!

Egg - og makaronisalat

Flere har etterlyst oppskrifta på denne. En sikker släger på alle koldtbord, eller til lørdagskosen.

Egg - og makaronisalat
6 egg, hardkokes og avkjøles
3 dl. tørr makaroni, kokes som anvist på pakken, og avjøles
1 purre finsnittes
1 agurk, kuttes i små terninger
1 boks bogskinke, kuttes i små terninger
1 liten boks ananas, kuttes i små terninger
1 boks maiskorn
1 pk lettrømme
1 pk majones
2 ts sitronpepper

Bland sammen majones, rømme og sitronpepper. Bland inn resten.Ekstra sitronpepper etter smak.
Vel bekomme!

Konfektkake, brunsukkerkake og toffytopps kake

Etter konfirmasjonen har jeg fått spørsmål om ulike kakeoppskrifter. Her kommer to av dem.


Konfektkake
Størrelsen er beregnet på ei firkanta form ca. 28cm x 35cm
Sett ovnen på over + undervarme 160 grader før du begynner.


Bunn:
560 g malte mandler
560 g melis
7 ss hvetemel
3 ts bakepulver
Bland disse ingrediensene sammen


9 eggehviter + noen dråper sitron eller eddik piskes til marengs
Vend marengsen forsiktig inn i det tørre
tilsett 5 sammenpiskede eggeplommer forsiktig i massen


Kle forma med bakepapir og smør de udekkede områdene.
Stekes nederst i ovnen i ca. 30 minutter


Trøffelkrem:
110 g melis
1,7 dl vann
5 eggeplommer
7 ss oboy'
340 g myk margarin


Kok opp vann og melis og la det småkoke på svak varme til det er seigt (ca 6 - 7 minutter).
Pisk eggeplommene godt sammen. Tilsett melismassen i en tynn stråle mens du pisker godt. Ha så i mykt smør/margarin i små posjoner og pisk kremen godt. Ha til slutt i Oboy'. Smør trøffelkremen på den avkjølte kaken.


Lokk:
1 kg marsipan kjevles til en firkant og legges som lokk over kaken
2 plater dronning kokesjokolade smeltes og avkjøles litt før den helles over kaken.
Dekorer oppå med det du måtte ønske.

Bentes brunsukkerkake:

6 eggehviter
1/2 kg brun farin
2 ts bakepulver

·     piskes stivt og brees utover en stekeplate dekket m/bakepapir

·     stekes på 125 grader i 1 1/2 time

·    avkjøles på rist og deles deretter i to halve (er litt seig...)

1 pk kremfløte piskes til krem

3 doble daim-sjokolader hakkes i småbiter. Halvparten blandes i kremen, resten skal være til "pynt"

·         ha kremen m/sjokoladebiter på den ene halvdelen av kaka. Legg den andre oppå

frukt/ bær etter ønske (jordbær, kiwi, druer el.) kuttes i biter og legges på toppen av kaka sammen med resten av sjokoladen

Toffytoppskake

4 eggehviter

200 g sukker

Piskes lenge

ca. 4 dl puffet ris blandes forsiktig inn

Smør blandinga ut over ei langpanne eller stekeplate

og stek i 60 minutter på 150 grader

Fyll:

4 eggeplommer

1 dl sukker

1 dl melk

Ingrediensene kokes opp under omrøring Avkjøl litt før sjokolade og margarin tilsettes

200 g margarin

8 ruter mørk kokesjokolade

Smeltes i vannbad

Rør sammen de to blandingene og avkjøl i kjøleskapet.

1 - 1 1/2 pk kremfløte piskes

Settes sammen slik:

1/2 bunn

Sjokoladefyll

Krem

1/2 bunn

Halloooooo?!

Da var konfirmasjonshelga over. Gjestene har dratt hjem, og det meste av de fjorten kakene er fortært. Man kan sette seg ned uten å tenke på petrolfarget bordpynt, hvorvidt det er noen som skal ha mat, hvem som skal dusje først eller sist, eller om vi har husket tilstrekkelig med toalettpapir. En kan springe naken rundt i huset (om en har slike lyster). Tanken på å sette seg ned i en stol og bare gjøre "ingenting"er forlokkende.


På den andre siden har man møtt mennesker en setter pris på, og som man vet med sikkerhet at man ikke får møte igjen på en stund. Man har fått seg mange gode lattere, opplevd at gjestene har hygget seg, og at de faktisk har satt pris på at du sto til midt på natta og laget ostekake. De møter igjen folk de ikke har sett siden forige barnedåp, bryllup eller begravelse i familien. Da ser man at det var verd uker med kakebakst og planlegging.


I konfirmasjonen oppdager du at du blir mer og mer lik din mor. Du tørker tårer under talene, og din egen sønn taler slik at ikke et sete er tørt - eller noe i den duren.... Det er fint å samle mennesker som man vet heier gutten din framover, og som skal være hans medspillere og sikkerhetsnett i fremtiden. De viser at de setter pris på ham med å fortelle pinlige historier fra hans barndom, og avdekker at man også har mye å lære av sine barn.


Alt er over. Du puster ut og kjenner at du har krampe i leggene etter gårdagens maraton - økt. Det har med ett blitt så stille at du hører mygga suse, og det er ingen latter som overdøver den. Praten er erstattet med duren fra vaskemaskin og oppvaskmaskin, og du har egentlig bare lyst å springe ut på trappa og be gjestene om å snu - Det er da litt kake igjen..... Halloooooo!

Hvor legger man lista?

Mang, spesielt kvinner, er kjente for å legge lista høyt. Vi legger den gjerne så høyt at vi aldri riktig helt når opp til den. Dette medfører igjen at vi alltid kan være litt irriterte over at ting ikke gikk helt slik som vi hadde tenkt oss. Med andre ord; vi setter oss selv i en sårbar situasjon. Vi tror at "alle andre" legger lista like høyt. Da er det jammen mange nesten, men bare nesten, fornøyde kvinner rundt omkring. Alle oss som aldri fikk gjort den siste finpussen, gjort ting helt klappet og klart til gjestene kom, vaska rundt alle rom hvert år, eller bakt den ekstra kaka. Innerst inne vet man at det går bra, og at det er folkene og humøret som bestemmer om festen blir vellykket eller ikke. Det har lite å gjøre med om bestikket på bordet ligger i vater, eller om det er 10 eller 11 kaker å velge mellom.

I år har jeg en drøm om å senke lista litt. Det vil ikke si at jeg skal slutte å streve mot å bli et bedre menneske, få ting til litt bedre enn sist, eller la ting skure og gå. Jeg tror man blir mer fornøyd med seg selv dersom en ikke har ambisjoner om det absolutt ultimate. Tenk å kunne si til seg selv litt oftere: "Jeg nådde målet!" Eller av og til kunne få følelsen av å ha nådd lengre enn det man trodde. Ut fra egen erfaring ser menn ut til å gjøre dette med stil. De søker stillinger de egentlig ikke er kvalifiserte til, med tanken om at; "det kan da ikke være såååå vanskelig." Kvinner ser ut til å ha en innebygd skepsis til at vi er "gode nok" eller "verdige".

Tenk om vi kunne senke skuldrene litt - bare en millimeter eller to. Jeg tror det ville gjort noe med oss......

Forfengelighetens pris

I dag har jeg gått på puter! Det høres sikkert ganske behagelig ut, men den gang ei. Jeg er offer for egen forfengelighet. Dette er det man får igjen for å skulle ta seg ut. Etter å ha sett til at man var presentabel i forhold til det man skulle foreta seg sto man overfor det store valget i en hver kvinnes liv. Nemlig: "Hvilke sko skal jeg ha på meg." Selvfølgelig velger man de som fargemessig står i stil med det man har på seg. Ikke for utfordrende, forenelig med årstid og vær, høye heler for den litt feminine "look", sinnsykt ubehalelige å ha på, med mindre du har tenkt til å sitte stille hele dagen.

"Ja, ja" tenkte jeg. "Det er ei stund siden jeg har hatt dem på. De var da ikke så ille." JO! DET VAR NETTOPP DET DE VAR. På min vei gjennom Storgata forbannet jeg Versache, Dior, Napoleon Bonaparte, og alle andre som har gitt inntrykk av at bratte sko med høye hæler er det eneste saliggjørende. Ikke minst forbante jeg Ellos, som lurer folk til å kjøpe sko på postordre. Det sto ingenting i bildeteksten om at "disse skoene er perfekt for store vannblemmer under beina!" Eller: "Vannblemmene gir deg den ekstra centimeteren du alltid har ønsket deg".

Der satt jeg på fylkeshuset og tellte ned til jeg skulle ta min ekstra centimeter og gå hjem. At jeg ALDRI lærer. Det er mulig at Napoleon hadde behov for den ekstra centimeteren. Jeg er såre fornøyd med mine 163,5. Etter å ha sittet med beina høyt ei stund, og den verste irritasjonen har gått av meg, skal jeg manne meg opp til søndagen. Da skal jeg atter være feminin og ta meg ut, på et annet sett torturmiddel - selvfølgelig med høye heler........

På gamle trakter

Er i Tromsø i kveld, og har brukt en time på å traske rundt i sentrum. Mye er ved det gamle, og byen er lett gjenkjennelig. De gamle bygningene har ikke forandret seg mye, og kunne sikkert fortalt mang en historie om det som har gått for seg i gater og streder.

Måkene i Tromsø gneldrer like ille som før - noe som sikkert kommer til å irritere meg sinnsyk i løpet av natta. Vi er velsignet fri for vårkåte, ampre og overbeskyttende måker i Målselv. Om kapp med de vårkåte måkene skvaldrer og hoier helårskåte studenter og unge fiskere som nettopp har fått lotten sin. Tromsø er definitivt plassen der du kan finne deg en fest når som helst!

Likevel; Tromsø har sin sjarm. Jeg var da en gang en av disse studentene som feiret at enda et semester på universitetet var overlevd uten stryk, Sjønt, noen drakk av den grunn også. Det er en by som pulserer. En by der du kan slå i hjel mange timer med å se ut gjennom et kafe' - vindu, mens du lurer på hvem de er, alle disse travle menneskene som flyr forbi, på veg til eller fra noe.

Kanskje man bare ser byen med et litt mer kritisk blikk enn før. Kanhende fordi man nå er en utenforstående på besøk. Avisartiklene har lagt et gråskjær over byen, og man vet ikke bedre fordi man ikke selv bor her. Godt er det i alle fall å se at studentene er slik studenter var "da jeg var ung". Måker er måker. Og forresten: Jeg haaater måker!

Litt stressa....

Til tross for at jeg tror jeg har rimelig høy toleranse for kaos er det enkelte situasjoner der også jeg lurer på om alle trådene til slutt vil finne sammen, og ting vil falle på plass. Til helga er det konfirmasjon, og jeg skal bort i to døgn. Om firedøgn står gjestene på trappa. De skal fores og underholdes. De skal til og med ha et sted å sove. Selvfølgelig er jeg en smule seint ute.

Jeg arbeider definitivt best under press! Heldigvis har jeg et slags "kart" i hodet over hva jeg må gjøre når, hvordan og hvorfor. For de som står rundt må dette se ganske sykt ut. Mor blir en tornado som springer rundt og gjør minimum tre ting på en gang. I dag har jeg bakt 12 brød, samtidig som jeg har strøket fire maskiner klær, ryddet det mest kaotiske rommet i huset, vasket og hengt opp klær, og skrevet en halv konfirmasjonssang, laget middag, hatt gjester i en time, samt hjulpet poden til å finne ut hva han trenger til fem døgn i arbeidsuke i nabokommunen og organisert mørkeloftet. Det er som om min "indre blekksprut" viser seg.

Som regel viser det seg at gjestene ikke drar fingeren langs toppen av dørlista for å se om du har tørka støv. Du får skryt for de åtte kakene du har bakt, og gjestene ler av sangene du skrev, om ikke annet så av ren høflighet. Sannsynligheten for at gjestene vil kose seg stor, fordi du selvfølgelig har invitert de familien setter pris på.

Moralen er: Slapp av menneske! Alt ordner seg :-)

Eksamenstid

I disse dager sliter elever, rundt om kring i det ganske land, med muntlig eksamen. De skal, for siste gang i denne runden, vise hva de er gode for i avgangsfagene. De kan ikke engang øyne håpet om å slippe, fordi lærerne har godtatt ny tariffavtale. Møkkalærere! tenker de nok.

Selv om de gjerne får vite tema for oppgaven sin to dager på forhånd, er nervene som spaghettimiddagen din når du har glemt å ha salt eller olje i vannet. Sommerfuglene er på størrelse med flygeøglene fra jura - tiden, og hodet er fullt av alt du burde / skulle/ kunne ha med i oppgaven. De har hørt skrekkhistoria om "ugla" som satt og tittet over brillene, mens hun spurte de nærmest gråtende elevene om ting de ikke kunne, og om powerpointen som hare ikke ville fungere da de trengte det som mest. Det er ikke måte på!

Selvfølgelig er det fint vær når det er muntlig eksamen, og vennene møtes for å hygge seg på ettermiddagene. Det slår ALDRI feil. Eksamenselevene svetter av helt andre årsaker enn solsteik. De psyker seg opp, eller ned, til den dagen der alt må klaffe for å få en god karakter på vitnemålet.

Heldigvis går det aldeles strålende med de aller fleste, og mange får en helt ny følelse av mestring. Det er kun en ting jeg må beklage til de jeg skal være sensor for i framtiden: Jeg kan ikke noe for at jeg ser ut som ei ugle, selv uten briller......

Gulrotkake

Det er helt fantastisk med ferie. Men ferie betyr også at man skal ta avskjed med elever som man i løpet av året har knyttet seg til og som man har lært å sette pris på. Nå skal de videre ut i verden, og man ønsker dem all mulig lykke til på ferden.

Har lovet elevene mine kake i morra. Ei som alltid gjør susen er gulrotkake. Lettvindt å lage, og alltid vellykket. Her kommer oppskrifta. Den passer til ei stor langpanne.

Gulrotkake
8 egg
5 dl sukker
8 dl hvetemel
4 ts natron
4 ts bakepulver
4 ts kanel
4 ts vaniljesukker
5 ts matolje
12 dl revet gulrot (Dette tilsvarer ca. 1 pakke gulrøtter)

Pisk sammen egg og sukker og tilsett resten.
Stekes på 175 grader nederst i ovnen i ca. 45 minutter

Glasur:
200 g Tine smøreost med mandarin og ananas, romtemperert
120 g margarin, romtemperert
7.5 dl melis
5 ts vaniljesukker

Glasuren smøres på når kaka er kald.
Vel bekomme!

Sommer i nord

Vi nordboere er noen underlige skapninger. Med en gang sola titter frem ser man knapt ansiktet på de man kjører forbi. Man ser rompa! "Alle" står på hodet i nærmeste blomsterbed, og tigger om at spirene de tror de så før snøen kom, fortsatt skal være i livet. Dersom er så heldige at det fortsatt er liv der, hegner de om det lille rusket som om de var små barn, og småprater med mild røst i håp om at de skal strekke seg raskere mot sola, uten varige men etter den miserable mai - måneden.

Dette er også dagen der alle barna ser ut til å ha kommet ut fra dvalen. De opptrer i flokk i nabolaget. De skriker omkapp med fuglene, sykler som gale, og boltrer seg med vannkrig!? som om de ikke har klaget den siste måneden på at de var våte og kalde. De nyter å ikke ha regntøy og støvler på, og leker med en helt annen glød enn før.

Det lukter grill i nord! Maten må spises ute når sola skinner. Enda er det greit, for mygga har foreløpig ikke fått så mye varme i seg at den gidder å plage noen. Naboene sammenligner størrelsn på utstyret (grillen) og en av dem vil garantert måtte gjøre en ny investering i løpet av sommeren ut fra naturens lov om at "din skal ikke være større enn min". Coop får endelig omsetning på grillvarene som var i ferd med å gå ut på dato - Alt forsvinner på en gang, og noen ender opp med grillskiver fordi alt annet er sporløst forsvunnet......

Sommerferien står snart for døren, og nordlenningen har fått prøvekjørt sommermøblene uten å få naglebitt. Livet er hærlig!