mandag 21. januar 2013

Vakum

Første del av januar er rimelig heftig når man er i lærerbransjen. Spesielt om 1. termin ender i midten av januar. 2013 har så langt gitt meg dårlig samvittighet. Unger, gubbe, nyttårsforsetter og annen familie har fått kjempe om smulene av det som var igjen av overskudd.

 Jeg har overvunnet trangen til å bruke, forholdsvis gode, tentamensbesvarelser som opptenning. Kaffetrakteren har gått langt over kjørelengda, og jeg har vurdert meisel som hjelp til å senke skuldrene. Heldigvis vet man at dette er et "dautak", og så roer det seg for ei stund.

Helga ble brukt til å ta en razzia på skittentøy, rent tøy, hybelelefanter, "snøstorm" på baderomsspeilet, og rulering av ungenes klesskap. Kunne egentlig tenkt meg å bare sitte ned og gjøre ingenting. Er glad for at jeg satte inn et støt. Det har resultert i at jeg kunne starte ei ny uke uten mengder av plikter hengende over meg. Det er nesten så jeg har dårlig samvittighet for at jeg har tid til å skrive blogg..... Har visst havna i et lite vakum. Tror nok likevel jeg kan garantere at dette ikke varer lenge. Det er alltids noe nytt som skal planlegges, rettes, kopieres, analyseres, og om ikke annet, RYDDES!

Det ser ut som om vær - Gudene også er forvirra. Vi har fått skikkelig mildvær, og "kakelinna" er blitt til "slankelinna". Det må være alt fettet vi forbrenner i januar som omdannes til energi. Hvis ikke må det være magens reaksjoner på alt for mye grønnsaker som fører til utslipp av metangass, og dernest lokal oppvarming!? Det må understrekes at denne teorien nok ikke støttes av seriøse klimaforskere, men det er i alle fall en teori ;-).


torsdag 3. januar 2013

Jeg lever!

I går iverksatte jeg det ene av flere nyttårsforsett. Med friskt mot, og ny pulsklokke var jeg på tur til treningsstudioet, etter et lengre tids støttemedlemskap. Jeg dro avgårde før de fleste var kommet fra jobb, da jeg regnet med en kø av andre "nyttårsforsettere" utover ettermiddagen. Dette viste seg å være lurt.

Etter å ha funnet ut hvordan pulsklokka fungerte kunne jeg i hvert fall registrere at jeg hadde puls! Det skulle også vise seg at jeg hadde mye puls. Da hadde jeg både fått konstatert at det spant liv i meg, selv om det føltes som om jeg skulle dø. Etter å ha slitt i en time kunne jeg i det minste få konstatert at jeg hadde svidd av 720 kalorier. Det hadde ikke vært store greia å dø for, men siden jeg nå faktisk ikke døde, var det en grei fangst.

I dag har jeg oppdaget at jeg har muskler. Det må være muskler, fordi det er i musklene melkesyra setter seg! I så fall: Jeg har MANGE og STORE muskler! Akkurat nå er det lite trøst i at dette kommer til å gi seg. Til de som sier dette: Kom heller å hjelp meg på do! At dette skal være sunt er vanskelig å forstå....

Satser på at ikke resten av nyttårsforsettene mine er like smertefulle ;-)


tirsdag 1. januar 2013

Godt nytt år!

Velkommen til et nytt år! Velkommen til nye nyttårsforsetter! Du vet disse løftene som fyller treningssentrene til i midten av februar, og hele resten av året gir deg kjempedårlig samvittighet. Lovnadene som gjør at de fleste av oss går med nervene på utsiden av kroppen, fordi vi har forlovet oss. Det være seg brems på bankkortet etter alle utskeielsene i desember, lovnader om å forvandles fra julegris til gaselle, fra damplokomotiv til aske(t). Til de som har lovet seg selv å gjøre husarbeid i to timer hver dag (innkludert middagslaging), for å unngå skippertaket til helga: Bare glem det!

Vi kan ha intensjoner om å bli nye og bedre mennesker. Det er bra med intensjoner, men bedre mennesker hjelper andre i stedet for å tørke støv. De kretser ikke rundt sin egen navle på et treningsstudio, men tar seg tid til å se hva som "egentlig skjer" i verden. Det er de som muntrer opp andre og hjelper deg når du ikke har forventet hjelp. Det er bare å innse at da har man ikke tid til alt dette husarbeidet. Turen innom treningssenteret kan nok være lur. Da kan du, i følge statistikken, leve lengre, og derfor være ditt "bedre jeg" en stund ekstra. PS! Det fordrer nok at man holder ut på treningssenteret litt lengre enn til i februar.

Nå starter hverdagen for de fleste av oss. Vi skal igjen stå opp om morgenen (ugh!). Jeg har snudd døgnet helt på hodet, og ser ikke frem til prosessen ved å snu døgnet tilbake. Her hjelper det ikke med all verdens kosmetikk for å hepse opp de blå posene under øynene. Det er bare å ha ei ekstra skje med kaffe på kaffetrakteren, stålsette seg vekk fra middagshvilen (det er kanskje nå man skal trene), og satse på at man treffer senga når man stuper inn på soverommet klokka ni om kvelden. Det er godt det er helg igjen snart!