Tidsklemma

Nå er det lenge siden jeg har skrevet. Dagene ser bare ut til å bli mer og mer hektisk utover høsten. Alle har kommet i gang med sine aktiviteter, og all verdens foreldremøter står i kø. Når det alltid skal skje en rekke ting på ettermiddagen gjør vi som i de finere familier: Vi spiser middag et sted mellom 20.00 og 21.30. Dersom vi skulle spist tidligere ville alltid en eller annen blitt fri for mat, eller blitt for "stinn" til å dra på trening etterpå. For ikke å snakke om at kokken er en forutsetning for at det skal bli varme måltider her i huset - Det vil med andre ord si MEG!

Mellom slagene skal det gjøres lekser. Jeg er forresten veldig flink til å pugge gloser, og lage hvit saus samtidig. Hoderegning og brødbakst går også fint. Ja til og med engelsk, naturfag og RLE går supert til grønnsakskutting. Jeg har alle fingrene i behold enda. Jentungen ser ut til å kose seg med denne typen leksehjelp. Da kan hun knekke eggene for meg mellom delestykkene, og holder dermed ut lengre. Det eneste en må passe på er at det ikke blir for sein. Det er nemlig utrolig hvor morsom den engelske leseleksa kan bli når klokka nærmer seg ni! Vår Herre og hans disipler skulle bare visst hvordan vi lo av dem.

Når kvelden kommer, og en kanskje er ferdig med forberedelsene til neste dags undervisning, kan en pungtere i en stol, og se på et eller anna hjernedødt på TV. Heldigvis hender det at min kjære lapper pungteringen, og har gjort det lille ekstra for deg. Noen ganger er du ikke engang klar over at det var akkurat det du trengte. En kan bli forbløffet over hva de rundt deg egentlig vet om deg.

En er egentlig veldig priviligert som har unger som er aktive og har venner. At en har muligheten til å gjøre noe på fritida selv, og at vi alle er glade for hverandre når vi møtes og spiser fisefin "fortgjort - middag" klokka 21.00