Når Vår Herreåpner alle sluser.

For to dager siden syntes jeg det var fantastisk at vi kunne få litt sommerregn. Du vet - den typen som treffer bakken så hardt at den spretter opp igjen og gjør underbuksa di våt, selv om du bruker paraply. Slikt sommerregn pleier å vare et par timer, og renser lufta skikkelig når sola titter frem. Denne gangen varte det fortryllende sommerregnet i to døgn - noe som har skapt mange problemer for mennesker her i bygda mi. Mange har mista avlinga, og mange er uten vei. Nede ved E6 så det ei stund ut som om de frådende vannmassene skulle gi oss århundrets TV bilder, og nappe med seg hele Målselvbrua. Det var jammen på hengende håret.

Jeg er av de som synes naturens voldsomme krefter er facinerende, og har mange ganger klaget på at "vi har ikke vær i Målselv". Vinden tar ikke på samme måten som den gjør på Senja, der jeg kommer fra. Sluddbygene pisker os ikke rundt på samme måten som på "yttersia". Det er langt mellom hvert sjåtak som flyttes over til naboen i vindkastene. Når man så får vær ser man kreftene på en helt annen måte enn man er vant til. Konsekvensene her blir langt større for mange. Et sjåtak kan alltid spikres på en dag eller to. Det er værre når Vår Herre vasker bort livsgrunlaget for mennesker, og isolerer folk. Mesta er ikke akkurat kjent for å være snar i vendinga, og pengesekken er vanskelig å åpne.

Kjære Vår Herre! Vi har visst vær i Målselv også! Jeg skal IKKE klage på kjedelige værmeldinger heretter. AMEN! Det var da ikke nødvendig å åpne alle sluser, vel? En kan jammen bli forbanna på at media ikke ser ut til å engasjere seg i noe av det som skjer nord for Sinsen - krysset, men dette var da å ta unødvendig hardt i for å få et brekk fra "agurknytt" i media.