Tanker ved skoleårets slutt

For hver sommerferie som starter skjer det et sceneskifte. Noen av de du har jobbet sammen med kommer ikke tilbake til høsten. Trist for oss som "mister" koleger man setter pris på. Selvfølgelig burde man skjerpe seg, og faktisk holde kontakten bedre i ettertid. Likevel er det ofte at slike vennskap renner ut i sanden etter hvert, og en møtes av og til på et og annet kurs. Dette er mennesker som har satt fotspor i sjela. De fleste av dem levner avtrykk av varsome fotavtrykk som man liker å ha med seg, og som har beriket hverdagen.

Til høsten møter man de en har hatt med seg over år, samt nye mennesker som skal spille videre på skolescenen. De bringer med seg andre kulturer fra andre arbeidsplasser, og sørger for at vi ikke går oss fast i gamle spor. Det er greit at det kommer inn mennesker, som i alle fall for en stund ser oss utenfra, og kan stille spørsmål med noe av det vi gjør. Selv om vi ikke har tenkt å forandre på alt, bevisstgjør det oss på det vi holder på med, ved at vi må repetere for oss selv hvorfor. Har man ikke en begrunnelse bør man vel i det minste spørre seg selv også og hva vi egentlig holder på med.

Elevene man har hatt har satt sine spor. Summen av de flotte timene, og den gode kontakten, og de dårlige timene der du har hatt mest lyst til å snu i døra, har gått ut i pluss med god margin! Det er også de mange smilene, de morsomme formuleringene og følelsen av at både elev og lærer har mestret, du tar med deg i bagen når du lukker skoledøra bak deg på tur hjem. Det er de som skal hjelpe deg til å lade batteriene slik at du kan starte på ny frisk til høsten.

En går på ferie med en spenning i kroppen angående hvilke fag man får til høsten, og med vissheten om at man også i år har betydd noe for noen. Man kan si hva man vil om lærere, men vi har faktisk lang ferie "FORDI VI FORTJENER DET!"