På tampen av året

Når jeg nærmer meg slutten av et år er det slik at jeg gjør opp en liten statusrapport. Dette gjør det også litt lettere å finne ut hva en bør forbedre i året som kommer, og hva en ønskrer å videreføre.

Starten av året hadde ingen store svingninger, overraskelser eller triumfer slik jeg ser det. Livet gikk sin vante gang, og dagene gikk i grunnen i et. Denne våren hadde vi konfirmant. I planlegging og gjennomføring viste gutten at han er blitt utrolig voksen. Han fikk, mer og mindre frivillig, ta en del avgjørelser som hører hjemme i voksenverdenen. Om man tidvis ikke helt har visst hva en drev med som mor til denne førstefødte, ser det ut til at mye må ha lyktes likevel. Sønn Ultra går nå siste året på ungdomsskolen, og ser ut til å ta dette med stort alvor. Valgene han skal ta etter jul bestemmer mye i forhold til framtia.

Sommerferien var flott, tross dritvær i Nord - Norge. God tid til slekt og venner er aldri å forakte. Likevel får en alltid en følelse av at man "skulle fått gjort mer". Dette kan være utslag av to ting: 1) En skyver kjedelige og kostbare prosjekter fremfor seg, og håper at inspirasjonen skal komme sterkere tilbake i neste runde, eller 2) En tar seg for lite tid til å være der man er, når man er der. Den evige tanken om alt en kunne, skulle, burde gjort, og stresser med dette i stedet for å være tilstede i sitt eget liv. På dette punktet skulle jeg nesten ønske at jeg var hund. De har ingen opplevelse av hva de skal gjøre videre framover, og bærer, i liten grad, nag for fortiden.

I midten av august blir en igjen innhenta av hverdagen. Denne gangen i "ny og bedre innpakning". 12. juli startet prosjekt "SKRUMP". Jeg innså at badevekta kom til å lide en sikker død dersom jeg ikke gikk ned i vekt. Det er dessuten ikke en god ide å dø ung, og se ut som en julegris. Jeg har faktisk vært flink denne høsten, selv om treningsforsettene mine ikke har holdt året ut. Jeg kunne ta juleferie 17 kilo lettere enn jeg var 12. juli i år. I jula har jeg hatt "ferie", og har spist mye av det jeg ellers holder meg langt unne. 1. januar er det på igjen. Jeg skal sågar ha funnet ut hvordan pulsklokka jeg fikk i julegave fungerer, slik at jeg kan starte 2013 med en ny motivasjonsfaktor.

Denne høsten begynte jentungen i mellomtrinnet. Jeg får en følelse av at hun tar meg igjen. Snart kan hun stikke av med mammas sko. Hun har fått en nyvakt interesse for klær og "jenteting". Ellers er hun av typen en knapt ser i hverdagen, fordi hun er så opptatt med venner og aktiviteter. Takk Gud! Ingen ting er bedre.

Dette var også året jeg bikket 40. Tallet ser mye styggere ut enn det egentlig er. Jeg føler meg bedre enn på lenge, og er glad for å ha 40 års erfaring å møte hverdagen med.

Etter å ha fått jentungen hjem ble også jula komplett, og vi skal enda i noen dager trekke pusten før vi gyver løs på et nytt år. Til alle som har bidratt: Takk for det gamle året!