Vakum

Første del av januar er rimelig heftig når man er i lærerbransjen. Spesielt om 1. termin ender i midten av januar. 2013 har så langt gitt meg dårlig samvittighet. Unger, gubbe, nyttårsforsetter og annen familie har fått kjempe om smulene av det som var igjen av overskudd.

 Jeg har overvunnet trangen til å bruke, forholdsvis gode, tentamensbesvarelser som opptenning. Kaffetrakteren har gått langt over kjørelengda, og jeg har vurdert meisel som hjelp til å senke skuldrene. Heldigvis vet man at dette er et "dautak", og så roer det seg for ei stund.

Helga ble brukt til å ta en razzia på skittentøy, rent tøy, hybelelefanter, "snøstorm" på baderomsspeilet, og rulering av ungenes klesskap. Kunne egentlig tenkt meg å bare sitte ned og gjøre ingenting. Er glad for at jeg satte inn et støt. Det har resultert i at jeg kunne starte ei ny uke uten mengder av plikter hengende over meg. Det er nesten så jeg har dårlig samvittighet for at jeg har tid til å skrive blogg..... Har visst havna i et lite vakum. Tror nok likevel jeg kan garantere at dette ikke varer lenge. Det er alltids noe nytt som skal planlegges, rettes, kopieres, analyseres, og om ikke annet, RYDDES!

Det ser ut som om vær - Gudene også er forvirra. Vi har fått skikkelig mildvær, og "kakelinna" er blitt til "slankelinna". Det må være alt fettet vi forbrenner i januar som omdannes til energi. Hvis ikke må det være magens reaksjoner på alt for mye grønnsaker som fører til utslipp av metangass, og dernest lokal oppvarming!? Det må understrekes at denne teorien nok ikke støttes av seriøse klimaforskere, men det er i alle fall en teori ;-).

Jeg lever!

I går iverksatte jeg det ene av flere nyttårsforsett. Med friskt mot, og ny pulsklokke var jeg på tur til treningsstudioet, etter et lengre tids støttemedlemskap. Jeg dro avgårde før de fleste var kommet fra jobb, da jeg regnet med en kø av andre "nyttårsforsettere" utover ettermiddagen. Dette viste seg å være lurt.

Etter å ha funnet ut hvordan pulsklokka fungerte kunne jeg i hvert fall registrere at jeg hadde puls! Det skulle også vise seg at jeg hadde mye puls. Da hadde jeg både fått konstatert at det spant liv i meg, selv om det føltes som om jeg skulle dø. Etter å ha slitt i en time kunne jeg i det minste få konstatert at jeg hadde svidd av 720 kalorier. Det hadde ikke vært store greia å dø for, men siden jeg nå faktisk ikke døde, var det en grei fangst.

I dag har jeg oppdaget at jeg har muskler. Det må være muskler, fordi det er i musklene melkesyra setter seg! I så fall: Jeg har MANGE og STORE muskler! Akkurat nå er det lite trøst i at dette kommer til å gi seg. Til de som sier dette: Kom heller å hjelp meg på do! At dette skal være sunt er vanskelig å forstå....

Satser på at ikke resten av nyttårsforsettene mine er like smertefulle ;-)

Godt nytt år!

Velkommen til et nytt år! Velkommen til nye nyttårsforsetter! Du vet disse løftene som fyller treningssentrene til i midten av februar, og hele resten av året gir deg kjempedårlig samvittighet. Lovnadene som gjør at de fleste av oss går med nervene på utsiden av kroppen, fordi vi har forlovet oss. Det være seg brems på bankkortet etter alle utskeielsene i desember, lovnader om å forvandles fra julegris til gaselle, fra damplokomotiv til aske(t). Til de som har lovet seg selv å gjøre husarbeid i to timer hver dag (innkludert middagslaging), for å unngå skippertaket til helga: Bare glem det!

Vi kan ha intensjoner om å bli nye og bedre mennesker. Det er bra med intensjoner, men bedre mennesker hjelper andre i stedet for å tørke støv. De kretser ikke rundt sin egen navle på et treningsstudio, men tar seg tid til å se hva som "egentlig skjer" i verden. Det er de som muntrer opp andre og hjelper deg når du ikke har forventet hjelp. Det er bare å innse at da har man ikke tid til alt dette husarbeidet. Turen innom treningssenteret kan nok være lur. Da kan du, i følge statistikken, leve lengre, og derfor være ditt "bedre jeg" en stund ekstra. PS! Det fordrer nok at man holder ut på treningssenteret litt lengre enn til i februar.

Nå starter hverdagen for de fleste av oss. Vi skal igjen stå opp om morgenen (ugh!). Jeg har snudd døgnet helt på hodet, og ser ikke frem til prosessen ved å snu døgnet tilbake. Her hjelper det ikke med all verdens kosmetikk for å hepse opp de blå posene under øynene. Det er bare å ha ei ekstra skje med kaffe på kaffetrakteren, stålsette seg vekk fra middagshvilen (det er kanskje nå man skal trene), og satse på at man treffer senga når man stuper inn på soverommet klokka ni om kvelden. Det er godt det er helg igjen snart!

På tampen av året

Når jeg nærmer meg slutten av et år er det slik at jeg gjør opp en liten statusrapport. Dette gjør det også litt lettere å finne ut hva en bør forbedre i året som kommer, og hva en ønskrer å videreføre.

Starten av året hadde ingen store svingninger, overraskelser eller triumfer slik jeg ser det. Livet gikk sin vante gang, og dagene gikk i grunnen i et. Denne våren hadde vi konfirmant. I planlegging og gjennomføring viste gutten at han er blitt utrolig voksen. Han fikk, mer og mindre frivillig, ta en del avgjørelser som hører hjemme i voksenverdenen. Om man tidvis ikke helt har visst hva en drev med som mor til denne førstefødte, ser det ut til at mye må ha lyktes likevel. Sønn Ultra går nå siste året på ungdomsskolen, og ser ut til å ta dette med stort alvor. Valgene han skal ta etter jul bestemmer mye i forhold til framtia.

Sommerferien var flott, tross dritvær i Nord - Norge. God tid til slekt og venner er aldri å forakte. Likevel får en alltid en følelse av at man "skulle fått gjort mer". Dette kan være utslag av to ting: 1) En skyver kjedelige og kostbare prosjekter fremfor seg, og håper at inspirasjonen skal komme sterkere tilbake i neste runde, eller 2) En tar seg for lite tid til å være der man er, når man er der. Den evige tanken om alt en kunne, skulle, burde gjort, og stresser med dette i stedet for å være tilstede i sitt eget liv. På dette punktet skulle jeg nesten ønske at jeg var hund. De har ingen opplevelse av hva de skal gjøre videre framover, og bærer, i liten grad, nag for fortiden.

I midten av august blir en igjen innhenta av hverdagen. Denne gangen i "ny og bedre innpakning". 12. juli startet prosjekt "SKRUMP". Jeg innså at badevekta kom til å lide en sikker død dersom jeg ikke gikk ned i vekt. Det er dessuten ikke en god ide å dø ung, og se ut som en julegris. Jeg har faktisk vært flink denne høsten, selv om treningsforsettene mine ikke har holdt året ut. Jeg kunne ta juleferie 17 kilo lettere enn jeg var 12. juli i år. I jula har jeg hatt "ferie", og har spist mye av det jeg ellers holder meg langt unne. 1. januar er det på igjen. Jeg skal sågar ha funnet ut hvordan pulsklokka jeg fikk i julegave fungerer, slik at jeg kan starte 2013 med en ny motivasjonsfaktor.

Denne høsten begynte jentungen i mellomtrinnet. Jeg får en følelse av at hun tar meg igjen. Snart kan hun stikke av med mammas sko. Hun har fått en nyvakt interesse for klær og "jenteting". Ellers er hun av typen en knapt ser i hverdagen, fordi hun er så opptatt med venner og aktiviteter. Takk Gud! Ingen ting er bedre.

Dette var også året jeg bikket 40. Tallet ser mye styggere ut enn det egentlig er. Jeg føler meg bedre enn på lenge, og er glad for å ha 40 års erfaring å møte hverdagen med.

Etter å ha fått jentungen hjem ble også jula komplett, og vi skal enda i noen dager trekke pusten før vi gyver løs på et nytt år. Til alle som har bidratt: Takk for det gamle året!

Romjulsdrøm

Julen har nå satt seg, på alle vis. Jeg har klart å snu døgnet fullstendig. Dette var ikke vanskelig i det hele tatt, da jeg egentlig er et notorisk B - menneske. Dessuten er det ufattelig menge gamle, halvdårlige filmen en plutselig har tid til å se utover natta i romjula. Det er dessuten ufattelig deilig å våkne klokka sju om morran, og kunne snu rompa til vekkerklokka og vite at du kan stå opp akkurat når det måtte passe deg.

I julen har jeg lagt alle gode forsetter om kosthold på hylla. Dette tenker jeg nok vil vises på vekta. Har egentlig ikke dårlig samvittighet siden jeg har vært flink siden i juli. Første januar tar man seg i nakken igjen, og tramper i vei med alle de gamle og de nye nyttårsforsettene. I mellomtiden koser jeg meg med alt det jeg forbinder med jul. Det skal visst nok være sunt å kose seg og....

Nå har vi fått prøvd alle julegavene, og skal lørdag stå i bytte - kø med noe. Andre ting er i full bruk. Det var faktisk deilig å ha en støvsuger som man ikke trenger å sikte på støvet med, for å få fanget det. Den var til og med så kraftig at utblåsingen av varm luft minnet om vindkanonene i 80 - og 90 - tallets musikkvideoer. midt i blinken for syngende husmødre som slår av en trall for å få husarbeidet til å gå raskere. Gubben har fått beskjed om å ikke tilkalle noen fra psykiatrien dersom jeg bøyer meg over støvsugeren og synger "fängad av en stormvind".

Mellom slagene (eller slägerne) kan man reflektere litt over året som har gått, og tenke litt på veien videre mot et nytt år.

O, jul med din glede....

Da var julaften over for denne gang. Enda en gang kan man være glad for at man gjorde det lille ekstra, som viste seg å bli satt pris på av familien. All bannskapen som kom da du, tradisjonen tro, skulle pynte juletreet på lille - julaften, og lysene bestemte seg for ikke å virke!!! Jeg er heldigvis velsigna med fantastiske foreldre, som sto i kø, sammen med flere i samme ærend, for å få tak i julelys på julaftens formiddag.

Etter å endelig h a pynta treet, laga salater, og fått svoren sprø på ribba, var det på tide å pungtere et øyeblikk i nærmeste lenestol, og samle krefter til julegaveåpning. Dette er heldigvis blitt en noe mindre kaotisk foreteelse etter hvert. Tradisjonen tro er det alltid noen gaver en venter spesielt på. Hos oss er det gavene fra søstra mi og familien. Her vanker det alltid bilder av hele familien, fra sist ferie sammen, eller fra en familiebegivenhet. De setter minner i system for meg, og gjør at man kan gjenoppleve glade dager mange ganger.

I dag har sønn ultra prøvd ut jul årets julegavevarp, og har derfor knapt vært å se. Jentungen er enda ikke kommet fra sin far, så vi skal feire julaften sammen med henne i morgen. Dette til stor glede for oss alle! Vi voksne bruker mye tid på å gjøre minst mulig, og har mulighet til å hente oss inn etter en hektisk desembermåned. Har planer om å fortsette akkurat denne aktiviteten ei stund til, men må legge pinnekjøttet i bløtt først....

Ei riktig god jul, til alle der ute som måtte stikke innom bloggen min.

Verdens undergang

I dag var verdens undergang bebudet. Rett nok har man gjort dette stuntet mange ganger før, men i dag skulle det virkelig skje. 11 minutter over 12 satt jeg i høyspenn, og venta på om jeg kanskje kunne sleppe å vaske kjøleskapet. Man trenger da ikke rent kjøleskap dersom verden skal gå under, må vite! Jeg måtte nok krype til korset. Med rent kjøleskap og masse godt pålegg til jul kunne jeg haste videre i forberedelsene.

Kanhende er alle forberedelsene til ingen nytte. Adventskalenderen til ungene slutter den 24. desember. Da kan vi kanskje forvente oss en ny "verdens undergang"..... Og så jeg som akkurat har pakka den siste julegaven, og gjort klart til storvask og sceneskift hjemme. Til og med "sønn ultra" har vaska bula si (undrenes tid er ikke forbi). Det hjelper å holde seg inne med nissemor i disse dager, skjønner du.

Jeg var på matvarehandel i dag. Det var ikke mange som trodde på verdens undergang der heller, men jeg har hørt at bibelen sier noe om sju magre år. Jeg tror alle forberedte seg på disse magre årene akkurat i dag. Enten det, eller så skulle de mette 5000, kanskje? Fruer i adrenalinrush, svette gubber og masete unger i skjønn forening. Jeg begynte å lure på om det var noe galt med meg, som hadde bare ei handlevogn med kul på. Flere hadde ordna seg vogntog og bærehjelp. Kanhende må jeg ut og handle i morra også, sånn i tilfelle det kommer en storm â la Berit i romjula......

Uansett om man stresser og kjaser litt til jul, er det deilig å ha bare det å tenke på. Jeg hadde ikke alarmen på 06.15 i morres, og kunne sitte i ro og mak å planlegge dagens vanvidd. Det er nå på tide og legge seg på lading før en ny dag med førjuls - galskap i morra.