tirsdag 4. september 2012

Så hatten passer

I hverdagen min innehar jeg mange roller på en gang.

Jeg starter dagen som mor og kjæreste. Mine omgivelser er fullt klar over at "morgen - mor" og "morgen - kjæreste" ikke har de samme karaktertrekk, eller forventninger til omgivelsene som "ettermiddags - mor / - kjæreste". Denne versjonen er fortsatt like glad i mann og barn som den andre, men er mer var for lyd og mas.

Fra klokka 07.30 har jeg tatt lærerhatten på. Lærerhatten har mange av de samme trekkene som mammahatten, fordi man knytter bånd til, - og stadig vil det beste for elevene man omgås. Lærerrollen er også vidspent. En skal kunne forklare på mange nivåer, og med mange "stemmer" uten å bli schitzofren. Det elevene ikke kan av ord må forklares med tegnspråk og dramatisering. Med andre ord er man litt skuespiller, i tillegg til tolk. For elever som ikke har det så greit, skal man være tålmodig og forståelsesfull. Dette er med andre ord ikke bare, bare å fylle lærerrollen.

I det man trer inn skoledøra skal man også ha på kollegahatten. Her kan man få brynet fagmennesket i seg, men kan argumentere i søkk og kav for egne standpunkt, av og til få gehør, og av og til føle det som om man "er det eneste mennesket i verden som har forstått noe som helst". Man kan også suge til seg ny kunnskap fra dyktige kolleger, og få tips som gjør at man plutselig får nye briller på ting man trodde man forsto.....

På ettermiddagen blir det enda flere hatter som skal på: I tillegg til mamma -, kjæreste-, lærer (som tar jobben med seg hjem)-, tae kwon do mamma -, og "surrogatmamma for besøkende" - hatten, har jeg også en ex - hjelm. Trenger den jammen til tider.

Nå er det kveld. Jeg har tatt av alle ovenfornevnte hatter, samt datter -, søster - og venninnehatten og tatt på "Karina kobler seg ut av verden" - hatten. Her er det også lov med grønn ansiktsmaske, varm te, internett - surfing, og skrå blikk på verden.

Med så mange roller er det ikke rart man går i surr iblandt, og til tider blir hodet tungt av å bære mange hatter på en gang. Da hender det man blir frustrert og gir noen inn så hatten passer.....





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar