Tilgjengelighetens tveeggede sverd

De siste tiår har det vært en rivende, teknologisk utvikling. Historisk kan det vel nesten sidestilles den industrielle revolusjonen. Fra min første Commodore 64 i 1985 til guttungens tekniske vidunder er det nærmest et kvantesprang. Mens en på 90 tallet hadde "mobiltelefoner" som man kunne slå en mann i hjel med, har mange nå telefoner som kan brukes til nesten alt annet enn å åpne hermetikkbokser med.

Lærerhverdagen har beveget seg langt siden stensiler og leksebok, innføringer med håndskrift og penn, og fravær håndskrevet i protokoller. Nå har jeg tilgang til alt jeg har liggende på skolens server, hjemmefra. Jeg kan booke datamaskiner, og legge inn linker som elevene kan jobbe med på nett. Kjempepraktisk! Jeg slipper å dra på jobb hver gang jeg skal ha tak i noe, eller få utrettet noe. Med andre ord: Jeg hopper opp midt i beste Varg Veum - tid, for å booke PCer til undervisningen, før noen andre gjør det. Elevene skriver meldinger i det digitale arbeidsverktøyet vårt "Fronter" dersom de lurer på noe. De kan ikke lengre unskylde seg med at "hunden har spist opp arbeidsplanen min", fordi det er bare å ta en titt på nett. Selvfølgelig har læreren kontroll på at nettverket til eleven ikke var nede; hun har nemlig kommentert et bilde som en venn av en venn av en venn, har lagt ut på facebook.......

Det hender en har lyst til å lukke verden ute et øyeblikk. Jeg slår av PCen og mobiltelefonen, og låser døra hjemme. Når man da kommer "tilbake" til verden, har man tre sinte meldinger på mobilen, fordi man da ikke kan slå den av. Det kunne jo hende noen ville ha tak i en!!!!

Etter å ha sittet med jobb til klokka halv elleve, tillater jeg meg herved å slå av lyden på mobilen. Slår PCen helt av, og tusler til sengs. Tro hva jeg går glipp av de neste seks - sju timene???