En Swiss Army knife kan brukes til så mangt. Slik er det med mødre også. Det er ikke den ting du ikke kan bruke en mamma til. De kan i tillegg ofte forutsi hva du har tenkt å spørre om i det du kommer inn i rommet. De kan knepene når du har fått banan på favorittskjorta, når du har kjærlighetssorg, når du har lyst på noe godt, men ikke et hva, eller når du har vondt i øret. Når TVen ikke funker åpner de den, og støvsuger så skruer og muttre skrangler gjennom støvsugeren - og merkelig nok: Den virker!
Mødre har magiske fingre og kan blåse vekk smerten i de værste skrubbsår. De kan litt av hvert om gamle konger, omsettelige kvoter, og treadewear på dekk, samt kvisemiddel, skyllemiddel, myggmiddel, fortykningsmiddel og middel mot vepsestikk.
De fleste av oss har prøvd oss på de fleste følelser i vårt register, og kan kjenne oss igjen. Det er ikke alltid vi gir de beste rådene, men vi gir råd i beste mening. De fleste følelsene i den negative enden av skalaen, kan vi i alle fall konstantere, vil gå over. Eller enda bedre: Man kan le av dem i ettertid.
Det er mulig at Mc Gyver kunne klare seg med en Swiss Army knife, men husk alltid: Den kan ikke være barnevakt, drikke vin sammen med deg (selv om den kan åpne vinflaska), gi deg råd og vink når du trenger det eller alle de andre fantastiske tingene mødre gjør.
Dette er et sted der jeg kan komme med mine mer og mindre filosofiske vurderinger av det som skjer i livet mitt, eller ting som skjer der ute i verden. Det kan til og med hende det dukker opp en og annen kakeoppskrift.
onsdag 30. mai 2012
tirsdag 29. mai 2012
Den smale linje
"Kalorier er de små tingene som kryper rundt i maten og får den til å smake godt!" Dette skal visst nok ha kommet fra en barnemunn en gang. Det kan oppleves slik. For oss med noen kilo for mye er dette et evig tilbakevendende problem. Hele året har ukebladene slankekurer og kakeoppskrifter nærmest på annen hver side. Det er ikke så rart, for hvordan skulle de ellers ha noe å skrive om i neste nummer. De håper nok at halvparten av oss faller for kakeoppskriftene, og trenger en slankekur med "garantert virkning" om noen uker når den dårlige samvittigheten dukker opp. De som for tiden er på slankekur vil dessuten, på et eller annet tidspunkt synes de er ferdig å slanke seg, og gå tilbake til kakeoppskriftene i ukebladene de har samlet for å få med seg "de beste slanketipsene".
Dette er en evig runddans! Jeg er en av de som har prøvd det meste. Alt fra ananaskur, dr. Hessels urtekur og øreakupunktur på 80 - tallet, via Camebridge, Slender, Nutrilett og "lett og mett" på 90 - tallet, til Grete Roede (i mange runder) på 2000 - tallet. Sorry Fedon! Dessverre var jeg for ung til hvitvinskuren som gikk som en farsott på 70 - tallet, men har vurdert å re - introdusere denne i ny pakning (nå i papp vin versjon). Kan du tenke deg hvor mye slankeindustrien faktisk har tjent på meg. For ikke å snakke om klesindustrien ettersom jeg har gått ned og opp i vekt, langt fortere enn motene har svinget. Det eneste du kan være sikker på, er at neste gang du har gått ned noen kilo er klærne du har i riktig størrelse helt UT.
Har mer eller mindre gitt opp jakten på den smale linje. Er ferdig med min kariære som jojo slanker. Slanking får meg til å føle meg som Snickers - reklamen som går for tiden, der man oppfører seg som Alexis fra "Dynastiet" når man ikke får den maten man vil ha. Det dukker helt sikkert opp en "sikker vinner" kur for meg også en dag. Frem til da skal jeg være mulig å leve med for dem rundt meg, og faktisk ta livet litt med ro.
Dette er en evig runddans! Jeg er en av de som har prøvd det meste. Alt fra ananaskur, dr. Hessels urtekur og øreakupunktur på 80 - tallet, via Camebridge, Slender, Nutrilett og "lett og mett" på 90 - tallet, til Grete Roede (i mange runder) på 2000 - tallet. Sorry Fedon! Dessverre var jeg for ung til hvitvinskuren som gikk som en farsott på 70 - tallet, men har vurdert å re - introdusere denne i ny pakning (nå i papp vin versjon). Kan du tenke deg hvor mye slankeindustrien faktisk har tjent på meg. For ikke å snakke om klesindustrien ettersom jeg har gått ned og opp i vekt, langt fortere enn motene har svinget. Det eneste du kan være sikker på, er at neste gang du har gått ned noen kilo er klærne du har i riktig størrelse helt UT.
Har mer eller mindre gitt opp jakten på den smale linje. Er ferdig med min kariære som jojo slanker. Slanking får meg til å føle meg som Snickers - reklamen som går for tiden, der man oppfører seg som Alexis fra "Dynastiet" når man ikke får den maten man vil ha. Det dukker helt sikkert opp en "sikker vinner" kur for meg også en dag. Frem til da skal jeg være mulig å leve med for dem rundt meg, og faktisk ta livet litt med ro.
mandag 28. mai 2012
Pinseria
Mens jeg skriver sludder det småspiker ute. Nei glem det! Mens jeg skriver sludder det firtomms - spiker ute! Gamlingene sier det er "pinseria". Vinteren viser seg visst for siste gang denne sesongen, for så å gi plass for sommeren.
Denne pinseria må da ha vært del av den lengste forløsningen jeg noen sinde har hørt om. Snakk om trang fødsel! Dersom ikke værgudene snart tar til vett vil jeg straks be om keisersnitt. Østlenningene har hatt en helt utrolig vår i år, og hvis gamlingene som kjenner værtegnene har rett vil de få en riktig møkkasommer.
Neiiida! Jeg er ikke misunnelig. Jeg har selv bosatt meg her. Det kan hende det er nettopp været som gjør oss til slikt et frittalende og rett fram folkeslag. Vi kan trøste oss med at kalken vi har hatt på plenen ikke vil svi gresset, og at en med god samvittighet kan utsette hagearbeidet enda ei stund. Vi kan teste om veden vi har kjøpt til neste vinter faktisk er bra, og pollenalergikerene slipper alle sine plager.
Som dere ser: Godt vær er oppskrytt!
Denne pinseria må da ha vært del av den lengste forløsningen jeg noen sinde har hørt om. Snakk om trang fødsel! Dersom ikke værgudene snart tar til vett vil jeg straks be om keisersnitt. Østlenningene har hatt en helt utrolig vår i år, og hvis gamlingene som kjenner værtegnene har rett vil de få en riktig møkkasommer.
Neiiida! Jeg er ikke misunnelig. Jeg har selv bosatt meg her. Det kan hende det er nettopp været som gjør oss til slikt et frittalende og rett fram folkeslag. Vi kan trøste oss med at kalken vi har hatt på plenen ikke vil svi gresset, og at en med god samvittighet kan utsette hagearbeidet enda ei stund. Vi kan teste om veden vi har kjøpt til neste vinter faktisk er bra, og pollenalergikerene slipper alle sine plager.
Som dere ser: Godt vær er oppskrytt!
søndag 27. mai 2012
Systemers forbandelse
Har brukt det meste av dagen på en storstilt "razzia" på rommet til jentungen. Denne gangen har jeg sørget for at hun var på behørig avstand for å unngå langvarige diskusjoner om hennes affeksjonsverdi i forhold til leker hun ikke har rørt siden forige runde. Hun hadde jo bare glemt hvor hun hadde den, og det er nærmest det kjæreste hun eier her i verden. Jeg er hjerterå!
Denne gangen har jeg hatt slagmarken for meg selv. Jeg har endevendt skuffer og skap, og har laget system. MEN! Til tross for at jeg har kastet en søppelsekk, og fyllt to store oppbevaringsbokser med leker til et av barna mine får en liten "Prinsesse Rosa", får jeg ikke plass til de resterende lekene!?!? På et eller annet vis må lekene ha vokst i det de fikk luft og lys. Det er forbannet umulig å finne plass til dem i det nye, velorganiserte rommet.
Hva skal jeg da gjøre?
1) Jeg kan knøvle ting ned i skuffene for å få plass...
2) Jeg kan godprate med de "gjenlevende" dukkene og bamsene for å få dem til å slutte å trøstespise i savn over de som tapte slaget mot Mamma den Grusomme, slik at det igjen blir plass til alle.
3) Jeg kan eventuelt kaste og pakke vekk enda mer - med fare for at jentungen faktisk oppdager at noe er borte. Da har hele strategien feilet.
Det blir med andre ord å koste noen kroner i ekstra oppbevaringsløsninger. På den andre siden kan jentungen tro at jeg ikke har kastet noe i det hele tatt ettersom vi til og med måtte finne nye oppbevaringsløsninger...... Smart!
Denne gangen har jeg hatt slagmarken for meg selv. Jeg har endevendt skuffer og skap, og har laget system. MEN! Til tross for at jeg har kastet en søppelsekk, og fyllt to store oppbevaringsbokser med leker til et av barna mine får en liten "Prinsesse Rosa", får jeg ikke plass til de resterende lekene!?!? På et eller annet vis må lekene ha vokst i det de fikk luft og lys. Det er forbannet umulig å finne plass til dem i det nye, velorganiserte rommet.
Hva skal jeg da gjøre?
1) Jeg kan knøvle ting ned i skuffene for å få plass...
2) Jeg kan godprate med de "gjenlevende" dukkene og bamsene for å få dem til å slutte å trøstespise i savn over de som tapte slaget mot Mamma den Grusomme, slik at det igjen blir plass til alle.
3) Jeg kan eventuelt kaste og pakke vekk enda mer - med fare for at jentungen faktisk oppdager at noe er borte. Da har hele strategien feilet.
Det blir med andre ord å koste noen kroner i ekstra oppbevaringsløsninger. På den andre siden kan jentungen tro at jeg ikke har kastet noe i det hele tatt ettersom vi til og med måtte finne nye oppbevaringsløsninger...... Smart!
lørdag 26. mai 2012
Nordmannsen
I dag benker vi oss forran TV, for å se Eurovisjon Song Contest. Dette er programmet vi harter å elske - og elsker å hate. Det er litt flaut (faktisk ikke så lite) å si at man har hatt dette som lærdagsunderholdning. Likevel er det en del av folkesjela. Det finnes noen gode innslag innimellom, men jeg kjenner også at jeg kan rødme der jeg sitter i godstolen av enkelte innslag.
Som min mor før meg, ordner jeg til lørdagskos, og er blandt dem som gjør det Nordmannsen gjør en gang i året. Dersom man ikke har fått med seg ESC føler man seg ganske utenfor i den løse samtalen på pauserommet. De hinsides kostymene, programlederne som er dårlige i engelsk, hvordan det gikk med Tudji, er ukens "snakkis". Man kan da ikke sende barneskole - eleven sin på skolen uten at hun har sett klimakset i dette sirkuset som fra år til år blir mer og mer langdrygt. Det er nesten som barnemishandling å regne.
Om ikke alle innslagene er like gode, kan man få seg en god latter over kostymer, koreografier og håpløse sanger. Dagen etter har i alle fall en av melodiene festet seg til hjernebarken, og skal derfra komme igjen for å terge deg til døde.... Uansett er det kos å gjøre noe sammen, og potetgull og dip smaker godt uansett!
Så mens vi spiser potetgull og hygger oss, tvinger aserbadjansk politi kritiske journalister til å kle av seg og trampe på flagget fra hjemlandet sitt, og eksilaserbadjanere sitter rundt om i verden og gremmes over det glansbildet deres undertrykkende myndigheter forsøker å male for oss....
Som min mor før meg, ordner jeg til lørdagskos, og er blandt dem som gjør det Nordmannsen gjør en gang i året. Dersom man ikke har fått med seg ESC føler man seg ganske utenfor i den løse samtalen på pauserommet. De hinsides kostymene, programlederne som er dårlige i engelsk, hvordan det gikk med Tudji, er ukens "snakkis". Man kan da ikke sende barneskole - eleven sin på skolen uten at hun har sett klimakset i dette sirkuset som fra år til år blir mer og mer langdrygt. Det er nesten som barnemishandling å regne.
Om ikke alle innslagene er like gode, kan man få seg en god latter over kostymer, koreografier og håpløse sanger. Dagen etter har i alle fall en av melodiene festet seg til hjernebarken, og skal derfra komme igjen for å terge deg til døde.... Uansett er det kos å gjøre noe sammen, og potetgull og dip smaker godt uansett!
Så mens vi spiser potetgull og hygger oss, tvinger aserbadjansk politi kritiske journalister til å kle av seg og trampe på flagget fra hjemlandet sitt, og eksilaserbadjanere sitter rundt om i verden og gremmes over det glansbildet deres undertrykkende myndigheter forsøker å male for oss....
fredag 25. mai 2012
Kaninjakt
Har du noen gang hatt det så kaotisk hjemme at du ikke vet helt hvor du skal begynne? Akkurat denne fredagen har jeg det akkurat slik. Da er det bare å sette seg i en stol, betrakte rotet, og ta seg en liten lur. Det er INGEN som kommer til å flytte på kaoset i løpet av den halvtimen du tar deg en på øret. Hadde dette vært tilfellet hadde det nok blitt mange og lange middagslurer....
Når jeg da våkner igjen (nå tror du jeg skal si at jeg skal si at jeg er full av arbeidslyst - haha! Feil!) er det bare å innse at du må gjøre noe. Du begynner i en ende av huset, og har en følelse av å bare flytte haugene med barnas saker, reine klær og annet kaos framfor deg. I det jeg legger noe på plass ser jeg noe jeg straks må ta tak i - og dermed har man akkurat startet på et annet prosjekt enn det man begynte med. På et lite øyeblikk flyter alt! Det er da det er en fordel å jobbe som lærer. I dette yrket blir man nemlig fort kvitt sin "kaos - angst". Etter å ha sprunget rundt som en tornado ei stund har gulv og møbler kommet så mye til syne at det går an å begyne å jakte hybelkaniner.
Hybelkaninene hos oss kan av og til minne litt om den forhistoriske typen. De er store! Men de er forholdsvis ufarlig dersom man vet hvordan man skal håndtere dem. Dessuten har jeg avslørt redet deres. De formerer seg flittig under den store veggseksjonen i stua, og vandrer rundt i huset når du sover. Så snart beboerne i huset våkner til liv stopper den opp og spiller død. Det er viktig at man ikke får et personlig forhold til disse skapningene, da en kan komme til å unngå å jakte på dem i neste øyeblikk.
Da er det bare å brette opp armene, legge vekk all medfølelse og gyve løs........
God helg folkens!
Når jeg da våkner igjen (nå tror du jeg skal si at jeg skal si at jeg er full av arbeidslyst - haha! Feil!) er det bare å innse at du må gjøre noe. Du begynner i en ende av huset, og har en følelse av å bare flytte haugene med barnas saker, reine klær og annet kaos framfor deg. I det jeg legger noe på plass ser jeg noe jeg straks må ta tak i - og dermed har man akkurat startet på et annet prosjekt enn det man begynte med. På et lite øyeblikk flyter alt! Det er da det er en fordel å jobbe som lærer. I dette yrket blir man nemlig fort kvitt sin "kaos - angst". Etter å ha sprunget rundt som en tornado ei stund har gulv og møbler kommet så mye til syne at det går an å begyne å jakte hybelkaniner.
Hybelkaninene hos oss kan av og til minne litt om den forhistoriske typen. De er store! Men de er forholdsvis ufarlig dersom man vet hvordan man skal håndtere dem. Dessuten har jeg avslørt redet deres. De formerer seg flittig under den store veggseksjonen i stua, og vandrer rundt i huset når du sover. Så snart beboerne i huset våkner til liv stopper den opp og spiller død. Det er viktig at man ikke får et personlig forhold til disse skapningene, da en kan komme til å unngå å jakte på dem i neste øyeblikk.
Da er det bare å brette opp armene, legge vekk all medfølelse og gyve løs........
God helg folkens!
torsdag 24. mai 2012
Mamma! Vi tapte, men jeg scora mål!
Glede er relativt! Dette fikk jeg bekrefta etter at jentungen hadde spillt fotballkamp her om dagen. Hun kom hjem fra fotballkamp, og laget hennes hadde tapt MYE mindre på denne kampen enn sist kamp. Dette må da være det man kaller for å vurdere glasset som havfullt i stedet for halvtomt.
Vi voksne er raske til å frustreres dersom ikke alt går som vi vil, eller vi ikke får til det vi setter oss fore. Det nytter ikke at vi nesten klarte det, eller at det gikk bedre denne gangen enn sist. Nesten er ikke godt nok. Vi forsøker å lære barna at de skal glede seg over å ha gjort så godt de kunne, uansett resultat. De samme barna betrakter sine foreldres frustrasjoner over at ting ikke går som vi håper. Hmmmm..... Når er det egentlig de blir sånn som oss?
Vi voksne er raske til å frustreres dersom ikke alt går som vi vil, eller vi ikke får til det vi setter oss fore. Det nytter ikke at vi nesten klarte det, eller at det gikk bedre denne gangen enn sist. Nesten er ikke godt nok. Vi forsøker å lære barna at de skal glede seg over å ha gjort så godt de kunne, uansett resultat. De samme barna betrakter sine foreldres frustrasjoner over at ting ikke går som vi håper. Hmmmm..... Når er det egentlig de blir sånn som oss?
Abonner på:
Innlegg (Atom)