torsdag 24. mai 2012

Mamma! Vi tapte, men jeg scora mål!

Glede er relativt! Dette fikk jeg bekrefta etter at jentungen hadde spillt fotballkamp her om dagen. Hun kom hjem fra fotballkamp, og laget hennes hadde tapt MYE mindre på denne kampen enn sist kamp. Dette må da være det man kaller for å vurdere glasset som havfullt i stedet for halvtomt.

Vi voksne er raske til å frustreres dersom ikke alt går som vi vil, eller vi ikke får til det vi setter oss fore. Det nytter ikke at vi nesten klarte det, eller at det gikk bedre denne gangen enn sist. Nesten er ikke godt nok. Vi forsøker å lære barna at de skal glede seg over å ha gjort så godt de kunne, uansett resultat. De samme barna betrakter sine foreldres frustrasjoner over at ting ikke går som vi håper. Hmmmm..... Når er det egentlig de blir sånn som oss?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar