Når jeg får tid.....

Når jeg får tid skal jeg dra mer på besøk, finne på flere ting sammen med ungene og min kjære, invitere gjester, lese flere gode bøker, drikke et godt glass rødvin. Jeg skal få orden i alle skapene mine, og ha tid til å rydde like mye som jeg roter.

Når får man egentlig tid? I grunnen får man tid hele tiden. Tiden går, men den kommer da også. Jeg er en av de som er opptatt av hva jeg får gjort. Jeg bekymrer meg alltid for hva jeg skal gjøre, og når jeg skal få tid til å gjøre det." Hvor mye tid tar det?" spør man ofte. Faktisk så blir jeg stressa og får rynker av å bekymre meg over de jeg skulle ha gjort i fortiden, og det jeg bare MÅ få gjort i framtiden.

Tenk om man av og til skapte noen øyeblikk der man faktisk bare tenkte på hva som skjer nå? Fordi jeg dessverre har for liten erfaring med akkurat dette, uttaler jeg meg på litt gyngende grunnlag. Jeg kan tenke meg at øyeblikkene forsterkes når man planter tanker og følelser i nåtiden. Hvordan kan man nyte øyeblikket når man tenker på alt man burde ha gjort, kunne fått gjort, eller det en skal gjøre. Slik mange av oss lever ender vi bare opp med dårlig samvittighet. Dette er ingen god følelse.

I ukeblader kan man lese gode råd om å sette av tid til den gode samtalen, sett av tid til sex, sett av tid til å ligge med beina høyt og digge deg selv. Hvordan i all verden kan den gode samtalen bli til mellom middagslaging klokka 16 og spinning klokka 18. Kanskje du kunne ta den mellom dusjen etter spinninga og dameklubben klokka 21. Jeg har nesten inntrykk av at vi fyller tida vår med så mange, mer og mindre, fornuftige plikter at vi i neste runde tar knekken på oss selv. På sommeren BURDE vi ta oss tid til å bare være i nået. I alle fall skal jeg det, mellom klesvasken og brødbaksten......

Mitt idrettslige jeg

Jeg har medlemskap på treningssenter - tro det eller ei. Årsaken til at dette ble tegnet er at jeg har forstått at det ikke er sunnt å la seg selv råtne på rot. Med dette i bakhodet begynte jegå tenke på hvilke alternativer for fysisk utfoldelse som kunne passe for meg. All utenomdørs aktivitet ble eliminert i første runde. Jeg er nemlig ikke så innmari gla i frisk luft. I alle fall ikke på de breddegrader jeg bor. Dessuten liker jeg ikke regn, vind, mygg, kulde, fluer og så videre.... Treningssenter ble da tingen. Der kan du betale mange penger, men har i det minste et kort som sier at DU er medlem. Det betyr at DU har intensjoner om å bli sprek en eller annen gang. Det er tørt og varmt, mygg og fluefritt, og om du er interessert kan du delta på timer der noen er betalt for å piske den late ræva di rundt i en time.

I det siste har jeg vært flink til å benytte medlemskapet mitt. Da jeg kom hjem fra ferie var det bare å innse det. Jeg har knapt beveget på meg på flere måneder, og jeg er skyldig kondis, dersom det er mulig. Taktikken min er intervall - trening på tredemølla. Dette må se ganske kronisk ut for alle disse unge, spreke jyplingene som beundrer seg selv, og blondina på nabomølla mens de sammenligner bicepsen sin med treningskompisens. Det starter ganske bra. Jeg varmer opp i tre minutter med rask gange. Juhu! Formen er ikke så verst i dag. De tre neste minuttene går heller ikke så verst. Er over i joggemodus nå. Der jeg disser fremover mot et ukent mål tenker nok noen at "dette er for flaut. Hvorfor gjør hun dette blandt folk?" Akkurat dette har jeg bestemt meg for å gi blanke i. Mitt abonnement kostet akkurat like mye som abonnementet til "hva han nå heter". Kanskje til og med mer. Han har sikkert fått barnerabatt.Jeg fortsetter ufortrødent videre mot mitt ukjente mål.

Etter hvert begynner min elendige kondis å vise seg. Selv om jeg puster som en blåhval, fortsetter jeg. Jeg er nemlig ei seig dame - med eller uten dårlig kondis. Svetten siler, og gjennom tåkeheimen følger jeg nøye med på sekunder og kilometer på skjermen forran meg. Selv på slutten av mine 60 minutter, med tunga hengende så langt ned at den holder på å sette seg fast mellom bandet og selve mølla, gir jeg ikke opp. Ansiktet mitt er rødt som en tomat, og jeg er så våt av svette at jeg sikkert må vri meg selv før jeg kan sette meg inn i bilen. JEG HAR OVERLEVD!

Satser hardt på at det går litt lettere neste gang. Det er faktisk slike som meg som trenger treningssentre. Da får det være at de som er så godt trent fra før at de kommer dit for å beundre musklene på seg selv og sine likesinnede, synes at kjærringer som meg ser komiske ut når vi inntar tredemølla; så det så! Nå kan jeg sitte og nyte min gode samvittighet, og knapt tenke på gangsperra som sikkert kommer sigende i løpet av natta. Om to dager tenker jeg meg tilbake for å få "sprekisene" til å rødme på mine vegne, og sørge for at noen kan få seg en god latter.....

Godteallergi

Hvorfor er det slik at noen mennesker ser ut til å kunne spise alt de måtte ha lyst på, mens vi andre legger på oss bare ved å tenke på å spise en sjokolade? Jeg synes dette er blodig urettferdig. Sjokolade er noe med det beste jeg vet, men jeg er ganske sikker på at jeg er allergisk. Det har seg nemlig slik at den får kroppen min til å ese ut, og til  å "sagge" på de mest vannvittige plasser. Jeg har også skjønt at i det man nærmer seg 40 - åra blir denne allergien bare værre og værre, vekta bare slemmere og slemmere. I tillegg er det noen som sniker seg inn i skapet ditt og krymper klærne dine.

Naturen har også en mekanisme som slår inn når du har bestemt deg for å holde deg unna sjokolade. Det er først da du merker at sjokoladen har en egen stemme, og faktisk roper til deg fra butikkhyllene. Du kan også kjenne at det drypper fra munnvikene når barna dine koser seg med ei plate melkesjokolade. Ditt indre monster er i ferd med å komme ut, og du stopper deg selv akkurat i det du er i ferd med å rive sjokoladen ut av nevene til ungen. Du våkner på halvveien, og finner ut at det kanskje vil se lite sivilisert ut..... smiler anstrengt og går for å finne på noe annet å gjøre.

Når godtesuget VIRKELIG slår inn en gang i måneden spiller også hormonene deg et puss. Du kan ikke skylde på at du er gravid (i alle fall ikke jeg). Din kjære har lovet å hjelpe deg i din kamp mot sjokolade - develen, men oppdager fort hvem som kan bli den virkelige djevelen. Da er sannsynligheten stor for at du får ha huset for deg selv, fordi din kjære bare må sette i gang med et eller annet prosjekt. Dette er bare ting jeg har hørt om, og gjelder selvfølgelig ikke meg.

Da er det vel bare å ta treningsutstyret fatt, knipe igjen øyne og ører forbi sjokoladehylla, og håpe du ikke har skremt din kjære helt fra vettet, til neste gang en har lyst til å falle for fristelsen.......
Lykke til!

Når Vår Herreåpner alle sluser.

For to dager siden syntes jeg det var fantastisk at vi kunne få litt sommerregn. Du vet - den typen som treffer bakken så hardt at den spretter opp igjen og gjør underbuksa di våt, selv om du bruker paraply. Slikt sommerregn pleier å vare et par timer, og renser lufta skikkelig når sola titter frem. Denne gangen varte det fortryllende sommerregnet i to døgn - noe som har skapt mange problemer for mennesker her i bygda mi. Mange har mista avlinga, og mange er uten vei. Nede ved E6 så det ei stund ut som om de frådende vannmassene skulle gi oss århundrets TV bilder, og nappe med seg hele Målselvbrua. Det var jammen på hengende håret.

Jeg er av de som synes naturens voldsomme krefter er facinerende, og har mange ganger klaget på at "vi har ikke vær i Målselv". Vinden tar ikke på samme måten som den gjør på Senja, der jeg kommer fra. Sluddbygene pisker os ikke rundt på samme måten som på "yttersia". Det er langt mellom hvert sjåtak som flyttes over til naboen i vindkastene. Når man så får vær ser man kreftene på en helt annen måte enn man er vant til. Konsekvensene her blir langt større for mange. Et sjåtak kan alltid spikres på en dag eller to. Det er værre når Vår Herre vasker bort livsgrunlaget for mennesker, og isolerer folk. Mesta er ikke akkurat kjent for å være snar i vendinga, og pengesekken er vanskelig å åpne.

Kjære Vår Herre! Vi har visst vær i Målselv også! Jeg skal IKKE klage på kjedelige værmeldinger heretter. AMEN! Det var da ikke nødvendig å åpne alle sluser, vel? En kan jammen bli forbanna på at media ikke ser ut til å engasjere seg i noe av det som skjer nord for Sinsen - krysset, men dette var da å ta unødvendig hardt i for å få et brekk fra "agurknytt" i media.

Lønningsdag

Skal tro hvor mange som egentlig har gledet seg til denne dagen. I alle fall gjelder nok det alle i offentlig sektor. Da skjønner du hva jeg mener: Lønningsdag! Denne korte lykken hver måned der lønna lander på konto. Dessverre er det vel ofte slik at lønna mi gjør en "touch and go" manøver, som flygerne kaller det. Den er så vidt nedom for så å raskt fly sin vei i det du har vært innom nettbanken. Om sommeren orker den ikke en gang å slå ut hjulene før den er borte igjen.

Vi får tviholde oss til idealistenes tankegang om at penger ikke er alt her i verden. det er mye man kan gjøre uten penger. Man kan gå en tur, plukke blomster, se på sommerfugler....... Flere forslag mottas med takk! Dessverre er det ikke langt man kommer seg uten penger. Forstå meg rett: Jeg vil IKKE tilbake til naturalhusholdning, og har grå fingre; så jeg kan ikke dyrke min egen potet i hagen.

Relativt sett har man ingen ting å klage over. En har selv påtatt seg en rekke utgifter, mer og mindre nødvendige. Man klarer seg alltid til neste lønn, og noe skal man da ha å klage over. Etter å ha vært andre steder, og når man følger med i media på hvordan andre har det, gjør det kanskje ikke noe at det blir "striskjorta og havrelefsa" innimellom, i en hverdag der det meste dreier seg om hva en skal anskaffe, eller hvilke opplevelser en kan kjøpe seg.

Definitivt gammel!

I dag fikk jeg det svart på hvitt: Skrotten er ikke det den en gang var. Jeg var egentlig bare med min mor til opptikkeren da jeg fant ut, i min visdom, at det kanskje ikke var så dumt å ta en synstest selv. Det viste seg å bli en dyr erfaring, men sannsynligvis verd det. Det rare var at jeg var langsynt, så vidt det var, men hornhinnene mene var helt på bærtur.,,,,, Jaja - får endelig håpe det ikke har påvirket gangsynet?! I noens øyne kan det nok tenkes at man burde få sjekka det som er innenfor hodet. De om det :-).

Kanhende skjeve hornhinner hjelper meg til å se litt skrått på verden når ting går en litt imot, eller når man snubler over små irritasjonsmomenter, finurligheter eller hverdagslige små saker. I dag hadde jeg en følelse av at 40 - årskrisa slo mot meg med full kraft. Selvfølgelig var det ikke synet mitt som kunne være årsaken til hodepina mi. Neeeeida. Ser like godt som da jeg var tretten. I alle fall så lenge skiltene ikke skal lese så alt for fort på lang avstand, eller man er kommet til oppgave 5 av 10. Man bortforklarer det gjerne på et eller annet vis, og det er da ikke SÅ galt.

Så kom vi til utprøving av brilleinnfatninger. Det er utrolig hva man mener folk skal gå rundt med. I dag kan man få alt fra "husmorvindu" til briller som får deg til å se ut som den snerpete Pruseluskan i Pippi Langstrømpe. Man kan velge det fargerikt. Du kan faktisk bli arbeidsplassens Kalle Klovn. Briller kan virkelig spre glede. Jeg endte da opp med et par som ikke var så alt for prangende. Jeg har ikke så lyst til å rope så høyt at min personlige lille 40 - årskrisa har innhenta meg.

Kommunikasjon

Hei folkens. Da er jeg tilbake fra ferie. 14 dager uten PC, men nå er jeg her igjen. Man blir litt uttafor når PCen ikke har vært rørt på to hele uker. Lurer egentlig på hvordan mennesker fikk høre nytt i gamle dager. Det har egentlig vært fortryllende deilig å være lykkelig uvitende for en liten stund. Tro hvor mange ulykker, idiotiske politikerutsagn, kjendisgraviditeter og annet nytt som er blitt viktig i livene våre, man har gått glipp av!!!  Jeg har mistet telling på hvor mange ganger Ola og Kari Nordmann har kokt kaffe, for jeg har ikke vært på facebook heller.

I gamle dager fikk man nok bare høre den viktige sladderen. De orka neppe å løpe til nabobygda for å fortelle at de hadde hatt besøk av naboen. Dessuten måtte de som var mest slarvesjuk komme i en fantastisk fysisk form. På en annen side gjør jo facebook det overflødig å gå på besøk til naboen. En kan følge mitt og andres liv på nett. Dersom informasjonen er av den mer private art, er det bare en aldrig så liten MMS som skal til, da får en fortalt, og illustrert hendelsen på en og samme tid. Hendige greier, og så kan jo noen tjene penger på det samtidig.

Det måtte være fantastisk å være av de få som hadde telefon for 60 år siden. Det måtte jo nesten være som å ha facebook. Du kunne få alle nyhetene først, og faktisk være den som visste noe om naboen, før naboen selv visste det. Hendig?

Håper at du har sett at jeg ser skrått på alt og det meste. Jeg er selv en flittig bruker av facebook, og legger selv ut en del av det jeg foretar meg i løpet av en dag. Dessuten er det godt å vite hva 23 av mine nærmeste venner hadde til middag i dag....